Fett i barnemat

Babyer og barn trenger spesielt mye fett, og en god måte å tilføre fett i hjemmelaget mat er å bruke oljer. Det er mye å velge mellom, så her kommer en oversikt over hva det kan være greit å vite.

Meierismør
Meierismør kan gjerne brukes helt fra babyen starter med fast føde. Det tilfører nyttig fett, og en veldig god smak! Nå tenker kanskje mange at «meierismør er jo et meieriprodukt?» – og det stemmer. Meieriprodukter generelt anbefales fra 10 mnd i mat (kumelk som drikke fra 12 mnd). Grunnen til dette er at kumelk ikke har jern, og i tillegg er mettende. Å servere yoghurt som eget måltid til en liten baby som spiser kun små mengder mat, kan derfor føre til at babyen spiser mindre av jernrik mat. Altså kan det fortrenge jern fra kosten, og i tillegg kan kalsium fra melka til en viss grad hemme jernopptak. Når det gjelder meiersmør, så vil ikke tilførsel av dette føre i en jernrik grøt/middag føre til at babyen spiser mindre jernrik mat. Det vil derimot tilføre gode fettsyrer til den allerede jernrike retten, og kan helt trygt brukes.
Kaldpressede oljer
Kaldpressede oljer (eller extra virgin) er av den beste kvaliteten, da disse er 100% ren olje med alle næringsstoffer bevart. De fremstilles uten bruk av kjemikalier og varme, og bidrar til å øke forholdet mellom god og dårlig kolesterol i kroppen. De er overlegne på smak, næringsinnhold og helseeffekter, og er derfor det beste alternativet man kan velge.

Raffinerte oljer
Disse oljene varmpresses og utsettes for kjemisk behandling i framstillingen. Det fører til at verdifulle mineraler, vitaminer og andre forbindelser forsvinner fra oljen.

Vi bruker oljer i grøt, middag, smoothie, bakst osv. Vi bruker alltid økologiske, kaldpressede oljer. Oversikten gjelder for kaldpressede oljer:

Olivenolje
Olivenolje inneholder hovedsaklig enumettet fett, og har et høyt innhold antioksidanter, mangan, magnesium, fosfor, kalium og A- og E-vitamin. Inneholder betennelsesdempende forbindelser. Øker det gode kolesterolet (HDL), og senker det dårlige kolesterolet (LDL). Det er en myte at olivenolje ikke kan brukes til steking, les mer om det her

Bruksområder:
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i middag
– i dressinger og marinader
– på salat
– i bakst, f.eks. brød, pizzadeig og foccacia

Rapsolje
Består hovedsaklig av enumettede fettsyrer, og har en meget god sammensetning av omega 3 og omega 6 (ca. 1:1). Senker det skadelige kolesterolet.

Bruksområder:
– steking under 180 grader
– i middag
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i dressinger og marinader
– på salat
– i bakst, f.eks. brød og kaker

Linfrøolje
Har et høyt innhold av omega 3 og lignaner, og mye flerumettede fettsyrer. Skal ikke varmes opp.

Bruksområder:
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i smoothie
– på salat
– i kalde dressinger

Kokosolje
Innholder mye lettfordøyelige halvlange mettede fettsyrer, som fører til at kroppen foretrekker å bruke dette til energiproduksjon fremfor lagring i kroppen. Smaker kokos, så ha det i bakhodet med tanke på bruksområder :-) Innimellom kommer det noe oppgulp i media om at kokosolje ikke skal være bra, men du kan lese hva Berit Nordstrand sier om saken, og helt trygt bruke kokosolje!

Bruksområder:
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i smoothie
– til steking
– en rekke andre bruksområder, som hudpleie, hårpleie osv.

OBS: Når jeg skriver at oljen kan brukes i hjemmelaget grøt er det viktig å røre inn oljen i lunken/spisevarm grøt. Oljens skal ikke kokes eller tilsettes i glovarm grøt.

OBS 2: omega 3-fettsyrene i vegetabilske oljer kan ikke erstatte omega 3 fra marine oljer (DHA og EPA).