baby | lagbarnemat

Et alternativ til «tradisjonell», most babymat er såkalt baby led weaning (BLW), eller babystyrt mattilvenning. Dette går ut på at babyen sitter oppreist og får plukke opp matbiter på egen hånd for å selv føre maten til munnen. På denne måten får barnet aktivt delta i måltidet, får selv bestemme hva det vil spise og i hvilket tempo, og ikke minst får det trent nysgjerrigheten og finmotorikken sin!

Noen er skeptiske til å gi barnet biter fordi de er redde for at barnet vil få mat i halsen. For å forhindre dette er det noen kjøreregler som er viktige å følge:

1) Barnet skal sitte helt oppreist. Dette betyr i barnestol eller på fanget, IKKE sittende bakoverlent i vippestol eller lignende.
2) Barnet skal selv plukke opp og putte maten i munnen. Hvis man putter maten inn kan det skje i et tempo babyen ikke er enig i, og maten kan komme for langt bak i munnen. Barnet vil raskt regulere hva og hvor mye det putter i munnen.
3) Man må såklart, i likhet med alle spisesituasjoner, passe på barnet og ikke la det spise alene. På denne måten kan en raskt reagere om noe skulle sette seg i halsen.
4) Barnet må være i stand til å plukke opp og føre gjenstander til munnen, samt å bearbeide maten med tygging og tungeaktivitet. Dette skjer vanligvis rundt 6-8 måneder.

Noen prinsipper bak BLW:

– Finmotorikk og spiseferdigheter følger hverandre. De bitene barnet vil klare å spise er biter det klarer å plukke opp. Ettersom de utvikler pinsettgrepet vil de også være i stand til å spise små ting som erter, makaroni osv.
– Babyen har bedre kontroll på måltidet når den selv spiser. Mange synes også det er spennende og morsomt å spise alene sammenlignet med most mat.
– Brekningsrefleksen hos babyer aktiveres mye lettere enn hos voksne. At babyen brekker seg betyr ikke at den kveles, det er dens metode for å flytte mat som den ikke klarer å hanskes med lenger fram i munnen igjen. Deretter kan den spyttes ut eller bearbeides videre.
– Når barnet spiser selv vil det etterhvert få bedre kontroll enn om andre putter mat i munnen deres.
– Det finnes ikke noe som heter babymat, mat er mat. Barnet kan i utgangspunktet få det samme som resten av familien, men uten salt, honning og slikt de ikke skal ha. Å sitte tilbords med resten av familien oppfordrer til spising.
– Det er ikke meningen at barnet skal bli mett i begynnelsen. Målet er at de skal bli kjent med lukt, smak, tekstur osv. Mye vil bli most i hånda, havne i gulvet, klint i ansiktet osv. Man må godta at det vil bli søl. Morsmelk eller morsmelkerstatning bør tilbys etter måltidet for å mette. Vann kan gjerne tilbys under måltidet.

I praksis begynner man gjerne med biter som er så store at de er lette å holde i neven, og at en bit stikker ut av hånda. Et eksempel på fin størrelse er en brokkolibukett. Tilby gjerne et utvalg ulike matbiter i ulike farger. Dropp bolle eller skål, den ber om å bli kastet veggemellom ;-) legg bitene rett på bordet foran barnet.

Forslag til mat som er passende til å begynne med:

– Frukt som banan, pære, mango, kiwi, melon, plomme og fersken.
– Rå grønnsaker som agurk, tomat (ikke cherrytomat) og avokado.
– Dampede grønnsaker som brokkoli, søtpotet, kålrot, potet, pastinakk, gulrot.
– Proteinkilder som storfekjøtt, kylling/annet hvitt kjøtt, fisk og bønner.
– Annet tilbehør som pasta og halvgrovt til grovt brød.

… men man kan gi mye annet også!

I denne artikkelen anbefales det å begynne med smaksprøver til babyer før de er 6 måneder gamle. Ved å introdusere ulike matvarer mens barnet ennå fullammes vil deres immunforsvar i større grad opparbeide seg toleranse enn om barnet ikke får morsmelk lenger. Dermed vil risikoen for å utvikle allergi minke. Det understrekes at det beste er om barnet hovedsaklig ammes, og at fast føde introduseres som smaksprøver.

En av barnelegene som uttaler seg mener at familier med kjente allergier ikke bør vente med å introdusere denne maten. Mange mener at det nå kun er salt, kumelk og honning en skal holde seg helt unna, og at en i prinsippet kan la barnet prøve all mulig slags mat. Undersøkelser hevder også at babyer har ekstra stor toleranse for nye smaker fra ca 4-8 måneder, og vil bli mindre kresne hvis de får smake mye ulik mat i denne perioden.

For vår del er det å introdusere smaksprøver før 6 måneder et valg vi tar fordi vi merker at Olav er opptatt av det vi spiser, og fordi vi vil bruke god tid på å introdusere ulik mat. Fra 6 måneder skal vi begynne med faste måltider, og da er det kjekt at han har fått smake mye av det vi har tenkt å servere han. Merker også at han har blitt flinkere til å spise av skje, og det er positivt når vi etter hvert skal prøve å få i han hele porsjoner med grøt, frukt og middag. :-)