Hvor kjøper man

Det kommer jevnlig endel spørsmål om hvor man kan få tak i ulike ting til barnematen. Mitt mål er at man skal få tak i det meste jeg bruker på nærbutikken – at terskelen for å lage hjemmelaget mat til barna sine (og seg selv) skal være lav! :-)

Likevel vil jeg anbefale én tur på helsekostbutikk til å begynne med. Her kjøper du for eksempel:
– hirsemel (jeg bruker av merket Bauck)
– andre mel som emmer, enkorn, bokhvete e.l
– økologisk tørket aprikos og evt annen tørket frukt
– kokosolje
– ceylonkanel (så å si fritt for kumarin)

Nå kommer du langt! Alt nevnt over har du leeenge når du først kjøper det, så du trenger ikke løpe på helsekost i tide og utide :-) Her kommer en oversikt over typiske matvarer man kan bruke til babymat, og hvor man kan kjøpe dem:

Hirse
Kommer som hel hirse, flak og mel. Du finner alle på helsekost, men hirsemel har de ikke i alle helsekost. Ring rundt og spør før du drar. Hirseflak finner man også i velassorterte matbutikker som Meny. Det kan stå plassert ved bakevarene eller i allergiseksjonen.

Havre
Havregryn finner du både i alle vanlige butikker og på helsekost. Både økologisk, glutenfritt og «vanlig». Havremel er det mange butikker som har, men ikke alle. Havregryn kan knuses til mel med matprosessor. 

Emmer og enkorn
Helsekost, og enkelte Meny-butikker. Kjempegode kornslag til grøt, i tillegg til brød, vafler m.m. 

Rug, spelt og hvete
Finnes i mange varianter både på butikk og helsekost. Vil man ha økologisk må man ofte til helsekost. 

Bokhvete, quinoa og amaranth
Bokhvete finnes som hel, flak og mel. Du kan finne det på enkelte matbutikker og i de fleste helsekost. Quinoa kan du finne både i vanlig butikk (ikke alle) og helsekost. Både hel, flak og mel. I vanlig butikk er det som regel hel quinoa de har.  Amaranth finner du på helsekost.

Maismel og rismel
Finnes på helsekost og i allergi-seksjonen på større matbutikker. Dette er mel som er fattige på jern og som derfor ikke bør være hovedgrøt. 

Tørket frukt
Her er jeg streng på at det bør være økologisk, pga. konserveringsmidler som kan fremkalle astma og allergi. Økologiske er rene, og naturlig tørket. Du får tak i disse på velassorterte matbutikker og helsekost. Coop änglamark er en serie økologisk mat som føres av Coop sine butikker, og som ikke koster særlig mye! De fører både dadler og tørket fiken. Ikke alle Coop-butikker har disse, men mange. Svenske Coop-butikker har også tørket aprikos og svisker. ICA har økologiske svisker til fin pris. 

Kokosolje
Mange bruker kokosolje i babymaten, som grøt og smoothie. Her må du dom regel på helsekost, men enkelte Meny har også kokosolje. Må overhodet ikke forvekslet med herdet Delfiafett, her er det kaldpresset kokosolje på glass som gjelder.

Oljer og smør
Meierismør får man i alle matbutikker. Tine har en usaltet variant, men saltet går også helt fint – det er snakk om veldig lite salt. Rørosmeieriene har kjempegodt smør! Oljer bør alltid være kaldpressede, eller extra virgin. Les mer om fett i barnemat her. Du får kaldpressede oljer av for eksempel oliven og raps i alle matbutikker. 

Frukt og grønt
Får du såklart på alle matbutikker. Foretrekker du økologisk, er det ikke alle butikker som har godt utvalg. Å etterspørre matvarer på lokalbutikken bidrar til at de kanskje kan ta det inn i fremtida!

Kraftbein
Bein og marg for å koke kraft på kan du finne i de fleste butikker. Ferskvaredisken på Meny og andre større butikker kan ha ferske, ellers finner du frosne kraftbein, oksehaler m.m i frysedisken. Meny kan bestille opp økologisk kylling, skrog, føtter med mer fra Holte gård for deg, dersom de ikke har det inne. 
I tillegg til fysiske butikker finnes det mange nettbutikker man kan bruke. For eksempel iherb.com, som har både chiafrø, spiret mel, ceylonkanel og krydder, kokosolje, gelatin og mye mye mer! Bruker du denne rabattkoden, får du 5 dollar avslag på din første ordre: SNP353 (10 dollar på ordre over 40 dollar). 


Hva mer lurer dere på? Legger til flere ting på lista etter hvert :-)

Advertisements

Smaksprøver til baby

Et spørsmål jeg ofte får er – hva kan man gi til de minste barna som smaksprøver?

Det er veldig kjekt å la barna smake på én og en smak, både for å venne de på hva hver enkelt råvare smaker – og fordi man da lett kan oppdage eventuelle reaksjoner. Angående hva det enkelte barnet tåler – her må man bare prøve seg fram. Noen kan reagere med hard mage på avokado, andre kan bli løs i magen. Ut fra et allergiståsted er det uansett ingen grunn til å vente med introduksjon av matvarer, så her må man prøve seg fram og finne ut hva som passer for hvert enkelt barn. Får babyen en mild reaksjon kan man vente en uke eller to og prøve igjen.

WHO og Helsedirektoratet anbefales fullamming i 6 mnd. Noen velger å begynne med smaksprøver før dette, men det bør ikke innføres fast føde tidligere enn 4 mnd. Smaksprøver er små. 1 ts til å begynne med. Morsmelk (eventuelt erstatning) bør være det som utgjør måltidene.

Det kan være lurt å innføre nye matvarer på dagtid, da slipper man at en eventuell reaksjon går hardt utover nattesøvnen. Man kan gjerne tilby mange ulike typer matvarer, det er spennende med smaker. Men som nevnt, jeg anbefaler å bruke god tid på å la de få én og en smak før man blander.

Frys ned grønnsaksmos, fruktmos og mer i isbitformer. Flytt de frosne isterningene over i fryseposer, så er isbitformene klare til bruk igjen. Dette er helt supert for smaksprøver, da de bare spiser en liten ts eller to. Én isterning er en smaksprøve. Du slipper å kaste mat dersom ting ikke faller i smak. Og du kan lett ta opp isterninger av ulike smaker og blande sammen når det er tid for det.

Under kommer forslag på hva man kan gi til en baby når de begynner med den første maten. Det finnes garantert flere også!

 

Dampede/kokte grønnsaker

– søtpotet
– brokkoli
– blomkål
– romanesco
– pastinakk
– gulrot
– gresskar i alle varianter
– squash
– kålrot
– persillerot
– mais
– tomat (kan være litt kraftig alene, så prøv gjerne et par andre grønnsaker før tomat)
– erter og sukkererter
– jordskokk
– paprika

– potet (unngå stavmikser) – kan blandes med litt eple dersom det ikke faller i smak

Vent med spinat, rødbete, selleri og nesle til 12 mnd. Dette pga. nitrat som omdannes til nitritt og hemmer oksygenopptak. Bittelitt er ikke direkte farlig, men det rådes til å begrense dette før ettårsalderen. Finnes mye annet godt å gi! Løk, kål, erter osv er greit, man må bare prøve seg fram i forhold til eventuelle luftplager hos det enkelte barnet. Har babyen sensitiv mage kan man vente litt med typisk luftdannende mat.

 

Rå grønnsaker

– avokado
– squash
– tomat (kan være litt kraftig alene, så prøv gjerne et par andre grønnsaker før tomat)
– agurk
– paprika

 

Frukt

– fersk aprikos (kan være syrlig på smak)
– banan (godt moden banan er søtere på smak og lettere på magen)
– eple
– mango
– pære
– plommer
– melon i varianter (honningmelon inneholder ikke honning)
– fersken
– nektarin
– mango
– papaya
– ananas
– kiwi
– druer
– persimon / sharon
– appelsin, klementin

Sitrus og tropiske frukter er greit, men de kan være sure for magen så greit å prøve forsiktig. Prøv gjerne endel annen frukt før du begynner med sitrus/tropisk frukt.

 

Tørket frukt

– aprikos
– svisker
– fiken
– dadler

Supert for magen! Velg økologisk tørket frukt da disse ikke inneholder e-stoffer som svoveldioksid. Får kjøpt på helsekost, Coop (Änglamark-serien), ICA (ICA sin egen øko-serie), Meny…

Fremgangsmåte for mos av tørket frukt

 

Bær

– blåbær
– bringebær
– bjørnebær
– rips
– jordbær
– stikkelsbær
– solbær

 

Hjemmelaget grøt

– hirse
– emmer
– enkorn
– bokhvete
– havre
– quinoa
– spelt
– rug
– rismel og maismel (bør ikke være hovedgrøt da disse er jernfattige)

Oppskrifter på babygrøt

Annet

– bløtkokt eggeplomme

– byggryn
– linser og bønner
– fullkornspasta
– ris
– quinoa
– couscous og bulgur

– fisk (ren filet)
– kylling (uten saltlake/marinade)
– storfekjøtt, annet kjøtt.

Byggryn og annet tilbehør er fint å tilføre i mat når man begynner å sette sammen hele måltider. Det er også helt supert som fingermat, hvor barnet plukker opp og spiser maten selv. Når man begynner å introdusere kjøtt/fisk bør dette være rene produkter uten tilsatt salt, konserveringsmidler osv. Følg med at magen henger med før du begynner med store måltider.

IMG_3332.JPGFingermat er så gøy! Føler meg som supermann

Smudis – med giveaway! AVSLUTTET

AVSLUTTET KONKURRANSE

Jeg lager ofte opp smoothie i store mengder og fryser ned i smoothieposer. Disse er perfekte til dagsturer, barnehagen, mellommåltid med mer.

Det finnes utallige smoothieposer på markedet, men nylig ble den første norskutviklede smoothieposen lansert! Smudis har fokus på både miljø, helse og økonomi.

IMG_7917.JPG
Posen finnes i to ulike størrelser, 100 ml og 140 ml. De er fri for BPA, ftalater og PVC. Smudis er beregnet for gjenbruk, og lette å fylle via ziplock-åpningen.

Posene er rimelige, og det er lave fraktkostnader. Rengjøring går kjapt og enkelt, så er posen klar til bruk igjen. Bak på posen er det et lite vindu hvor du kan se innholdet i posen. Du kan kjøpe Smudis her.

Jeg har fått prøve posene i begge størrelser, og kan personlig anbefale dette produktet. Selv foretrekker jeg 140 ml, da disse rommer litt mer – og er enklere å fylle. Det som skiller disse posene fra andre på markedet er at de er norske, og de er rimelige!

 

*** GIVEAWAY ***

En heldig leser vil få tilsendt 8 stk Smudis 140 ml! For å delta gjør du følgende:

1) Lik Smudis sin facebookside
2) Vis meg din beste smoothieoppskrift i kommentarfeltet (husk e-postadresse i e-postfeltet)

Del gjerne på facebook!

IMG_7924.JPG

Vinner trekkes mandag 9. november. Lykke til!

Fett i barnemat

Babyer og barn trenger spesielt mye fett, og en god måte å tilføre fett i hjemmelaget mat er å bruke oljer. Det er mye å velge mellom, så her kommer en oversikt over hva det kan være greit å vite.

Meierismør
Meierismør kan gjerne brukes helt fra babyen starter med fast føde. Det tilfører nyttig fett, og en veldig god smak! Nå tenker kanskje mange at «meierismør er jo et meieriprodukt?» – og det stemmer. Meieriprodukter generelt anbefales fra 10 mnd i mat (kumelk som drikke fra 12 mnd). Grunnen til dette er at kumelk ikke har jern, og i tillegg er mettende. Å servere yoghurt som eget måltid til en liten baby som spiser kun små mengder mat, kan derfor føre til at babyen spiser mindre av jernrik mat. Altså kan det fortrenge jern fra kosten, og i tillegg kan kalsium fra melka til en viss grad hemme jernopptak. Når det gjelder meiersmør, så vil ikke tilførsel av dette føre i en jernrik grøt/middag føre til at babyen spiser mindre jernrik mat. Det vil derimot tilføre gode fettsyrer til den allerede jernrike retten, og kan helt trygt brukes.
Kaldpressede oljer
Kaldpressede oljer (eller extra virgin) er av den beste kvaliteten, da disse er 100% ren olje med alle næringsstoffer bevart. De fremstilles uten bruk av kjemikalier og varme, og bidrar til å øke forholdet mellom god og dårlig kolesterol i kroppen. De er overlegne på smak, næringsinnhold og helseeffekter, og er derfor det beste alternativet man kan velge.

Raffinerte oljer
Disse oljene varmpresses og utsettes for kjemisk behandling i framstillingen. Det fører til at verdifulle mineraler, vitaminer og andre forbindelser forsvinner fra oljen.

Vi bruker oljer i grøt, middag, smoothie, bakst osv. Vi bruker alltid økologiske, kaldpressede oljer. Oversikten gjelder for kaldpressede oljer:

Olivenolje
Olivenolje inneholder hovedsaklig enumettet fett, og har et høyt innhold antioksidanter, mangan, magnesium, fosfor, kalium og A- og E-vitamin. Inneholder betennelsesdempende forbindelser. Øker det gode kolesterolet (HDL), og senker det dårlige kolesterolet (LDL). Det er en myte at olivenolje ikke kan brukes til steking, les mer om det her

Bruksområder:
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i middag
– i dressinger og marinader
– på salat
– i bakst, f.eks. brød, pizzadeig og foccacia

Rapsolje
Består hovedsaklig av enumettede fettsyrer, og har en meget god sammensetning av omega 3 og omega 6 (ca. 1:1). Senker det skadelige kolesterolet.

Bruksområder:
– steking under 180 grader
– i middag
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i dressinger og marinader
– på salat
– i bakst, f.eks. brød og kaker

Linfrøolje
Har et høyt innhold av omega 3 og lignaner, og mye flerumettede fettsyrer. Skal ikke varmes opp.

Bruksområder:
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i smoothie
– på salat
– i kalde dressinger

Kokosolje
Innholder mye lettfordøyelige halvlange mettede fettsyrer, som fører til at kroppen foretrekker å bruke dette til energiproduksjon fremfor lagring i kroppen. Smaker kokos, så ha det i bakhodet med tanke på bruksområder :-) Innimellom kommer det noe oppgulp i media om at kokosolje ikke skal være bra, men du kan lese hva Berit Nordstrand sier om saken, og helt trygt bruke kokosolje!

Bruksområder:
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i smoothie
– til steking
– en rekke andre bruksområder, som hudpleie, hårpleie osv.

OBS: Når jeg skriver at oljen kan brukes i hjemmelaget grøt er det viktig å røre inn oljen i lunken/spisevarm grøt. Oljens skal ikke kokes eller tilsettes i glovarm grøt.

OBS 2: omega 3-fettsyrene i vegetabilske oljer kan ikke erstatte omega 3 fra marine oljer (DHA og EPA).

Redd humla!

Jeg har blitt utfordret av Anne fra Moseplassen til å bli med på Humlestafetten – å spre kunnskap om humlas usikre situasjon. Humler er pollinerende insekter, og de bidrar til å pollinere store mengder av blant annet frukt og grønnsaksplanter som gir oss mat. Hele 80% av kulturplantene verden trenger pollineres av insekter som humler og bier! Fokuset på pollinerende insekter har hovedsaklig ligget ved honningbier, som er sterkt truede og i nedgang pga. en delvis uforklarelig colony collapse disorder, CCD. Noen av grunnene til CCD er sprøytemidler, stress, store monokulturer i jordbruket, infeksjoner og sykdom.

Humle

Hvorfor skriver akkurat jeg om humla her på denne bloggen om barnemat? For det første er jeg biolog, og nedgangen blant pollinerende insekter er noe som opptar meg. For det andre er mange oppskrifter her på bloggen avhengig av mat som pollineres av humler! Noen matplanter vi ikke kan bruke uten pollingering fra humla er: tomat, brokkoli, løk, melon, squash, blåbær, rips og kiwi. Om humler og bier dør ut er vi nødt til å selv pollinere hver enkelt plante for hånd! Denne populære og kjempegode pastagryta kunne man ikke lagd uten hjelp fra humler.

Flere av de 34 norske humleartene er i sterk tilbakegang. To av de viktigste årsakene til dette er mangel på pollen- og nektargivende planter, og mangel på plass å lage bol. Hva kan JEG gjøre, tenker du kanskje? Akkurat DU kan plante humlevennlig på balkongen, i hagen og i borettslaget/sameiet, du kan unngå kjemiske sprøytemidler og giftstoffer i hagen, og du kan tilby humla bolig.

Vi har planta humlevennlig på balkongen og i fellesområder rundt huset i år. For eksempel lavendel, som er nydelig, lukter godt og er likt av humler.

Humlevennlig lavendel

Humlevennlig lavendel

Andre planter både du og humla kan ha nytte og glede av (les mer her):
– oregano
– timian
– salvie
– gressløk
– jordbær
– eple
– kirsebær
– rhododendron
– forglemmegei

Ikke minst kan du spre ordet om humla videre! Kunnskap og opplysning er vår beste venn for å gi humla bedre levevilkår. Jeg har ikke så mange bloggvenner, men jeg utfordrer Mumsemamma Vilde, Tekannesnakk-Vilde og Mammalivet-Jona til å spre Humlestafetten videre. :-)