Hvor kjøper man

Det kommer jevnlig endel spørsmål om hvor man kan få tak i ulike ting til barnematen. Mitt mål er at man skal få tak i det meste jeg bruker på nærbutikken – at terskelen for å lage hjemmelaget mat til barna sine (og seg selv) skal være lav! :-)

Likevel vil jeg anbefale én tur på helsekostbutikk til å begynne med. Her kjøper du for eksempel:
– hirsemel (jeg bruker av merket Bauck)
– andre mel som emmer, enkorn, bokhvete e.l
– økologisk tørket aprikos og evt annen tørket frukt
– kokosolje
– ceylonkanel (så å si fritt for kumarin)

Nå kommer du langt! Alt nevnt over har du leeenge når du først kjøper det, så du trenger ikke løpe på helsekost i tide og utide :-) Her kommer en oversikt over typiske matvarer man kan bruke til babymat, og hvor man kan kjøpe dem:

Hirse
Kommer som hel hirse, flak og mel. Du finner alle på helsekost, men hirsemel har de ikke i alle helsekost. Ring rundt og spør før du drar. Hirseflak finner man også i velassorterte matbutikker som Meny. Det kan stå plassert ved bakevarene eller i allergiseksjonen.

Havre
Havregryn finner du både i alle vanlige butikker og på helsekost. Både økologisk, glutenfritt og «vanlig». Havremel er det mange butikker som har, men ikke alle. Havregryn kan knuses til mel med matprosessor. 

Emmer og enkorn
Helsekost, og enkelte Meny-butikker. Kjempegode kornslag til grøt, i tillegg til brød, vafler m.m. 

Rug, spelt og hvete
Finnes i mange varianter både på butikk og helsekost. Vil man ha økologisk må man ofte til helsekost. 

Bokhvete, quinoa og amaranth
Bokhvete finnes som hel, flak og mel. Du kan finne det på enkelte matbutikker og i de fleste helsekost. Quinoa kan du finne både i vanlig butikk (ikke alle) og helsekost. Både hel, flak og mel. I vanlig butikk er det som regel hel quinoa de har.  Amaranth finner du på helsekost.

Maismel og rismel
Finnes på helsekost og i allergi-seksjonen på større matbutikker. Dette er mel som er fattige på jern og som derfor ikke bør være hovedgrøt. 

Tørket frukt
Her er jeg streng på at det bør være økologisk, pga. konserveringsmidler som kan fremkalle astma og allergi. Økologiske er rene, og naturlig tørket. Du får tak i disse på velassorterte matbutikker og helsekost. Coop änglamark er en serie økologisk mat som føres av Coop sine butikker, og som ikke koster særlig mye! De fører både dadler og tørket fiken. Ikke alle Coop-butikker har disse, men mange. Svenske Coop-butikker har også tørket aprikos og svisker. ICA har økologiske svisker til fin pris. 

Kokosolje
Mange bruker kokosolje i babymaten, som grøt og smoothie. Her må du dom regel på helsekost, men enkelte Meny har også kokosolje. Må overhodet ikke forvekslet med herdet Delfiafett, her er det kaldpresset kokosolje på glass som gjelder.

Oljer og smør
Meierismør får man i alle matbutikker. Tine har en usaltet variant, men saltet går også helt fint – det er snakk om veldig lite salt. Rørosmeieriene har kjempegodt smør! Oljer bør alltid være kaldpressede, eller extra virgin. Les mer om fett i barnemat her. Du får kaldpressede oljer av for eksempel oliven og raps i alle matbutikker. 

Frukt og grønt
Får du såklart på alle matbutikker. Foretrekker du økologisk, er det ikke alle butikker som har godt utvalg. Å etterspørre matvarer på lokalbutikken bidrar til at de kanskje kan ta det inn i fremtida!

Kraftbein
Bein og marg for å koke kraft på kan du finne i de fleste butikker. Ferskvaredisken på Meny og andre større butikker kan ha ferske, ellers finner du frosne kraftbein, oksehaler m.m i frysedisken. Meny kan bestille opp økologisk kylling, skrog, føtter med mer fra Holte gård for deg, dersom de ikke har det inne. 
I tillegg til fysiske butikker finnes det mange nettbutikker man kan bruke. For eksempel iherb.com, som har både chiafrø, spiret mel, ceylonkanel og krydder, kokosolje, gelatin og mye mye mer! Bruker du denne rabattkoden, får du 5 dollar avslag på din første ordre: SNP353 (10 dollar på ordre over 40 dollar). 

Hva mer lurer dere på? Legger til flere ting på lista etter hvert :-)

Reklame

Smaksprøver til baby

Et spørsmål jeg ofte får er – hva kan man gi til de minste barna som smaksprøver?

Det er veldig kjekt å la barna smake på én og en smak, både for å venne de på hva hver enkelt råvare smaker – og fordi man da lett kan oppdage eventuelle reaksjoner. Angående hva det enkelte barnet tåler – her må man bare prøve seg fram. Noen kan reagere med hard mage på avokado, andre kan bli løs i magen. Ut fra et allergiståsted er det uansett ingen grunn til å vente med introduksjon av matvarer, så her må man prøve seg fram og finne ut hva som passer for hvert enkelt barn. Får babyen en mild reaksjon kan man vente en uke eller to og prøve igjen.

WHO og Helsedirektoratet anbefales fullamming i 6 mnd. Noen velger å begynne med smaksprøver før dette, men det bør ikke innføres fast føde tidligere enn 4 mnd. Smaksprøver er små. 1 ts til å begynne med. Morsmelk (eventuelt erstatning) bør være det som utgjør måltidene.

Det kan være lurt å innføre nye matvarer på dagtid, da slipper man at en eventuell reaksjon går hardt utover nattesøvnen. Man kan gjerne tilby mange ulike typer matvarer, det er spennende med smaker. Men som nevnt, jeg anbefaler å bruke god tid på å la de få én og en smak før man blander.

Frys ned grønnsaksmos, fruktmos og mer i isbitformer. Flytt de frosne isterningene over i fryseposer, så er isbitformene klare til bruk igjen. Dette er helt supert for smaksprøver, da de bare spiser en liten ts eller to. Én isterning er en smaksprøve. Du slipper å kaste mat dersom ting ikke faller i smak. Og du kan lett ta opp isterninger av ulike smaker og blande sammen når det er tid for det.

Under kommer forslag på hva man kan gi til en baby når de begynner med den første maten. Det finnes garantert flere også!

 

Dampede/kokte grønnsaker

– søtpotet
– brokkoli
– blomkål
– romanesco
– pastinakk
– gulrot
– gresskar i alle varianter
– squash
– kålrot
– persillerot
– mais
– tomat (kan være litt kraftig alene, så prøv gjerne et par andre grønnsaker før tomat)
– erter og sukkererter
– jordskokk
– paprika

– potet (unngå stavmikser) – kan blandes med litt eple dersom det ikke faller i smak

Vent med spinat, rødbete, selleri og nesle til 12 mnd. Dette pga. nitrat som omdannes til nitritt og hemmer oksygenopptak. Bittelitt er ikke direkte farlig, men det rådes til å begrense dette før ettårsalderen. Finnes mye annet godt å gi! Løk, kål, erter osv er greit, man må bare prøve seg fram i forhold til eventuelle luftplager hos det enkelte barnet. Har babyen sensitiv mage kan man vente litt med typisk luftdannende mat.

 

Rå grønnsaker

– avokado
– squash
– tomat (kan være litt kraftig alene, så prøv gjerne et par andre grønnsaker før tomat)
– agurk
– paprika

 

Frukt

– fersk aprikos (kan være syrlig på smak)
– banan (godt moden banan er søtere på smak og lettere på magen)
– eple
– mango
– pære
– plommer
– melon i varianter (honningmelon inneholder ikke honning)
– fersken
– nektarin
– mango
– papaya
– ananas
– kiwi
– druer
– persimon / sharon
– appelsin, klementin

Sitrus og tropiske frukter er greit, men de kan være sure for magen så greit å prøve forsiktig. Prøv gjerne endel annen frukt før du begynner med sitrus/tropisk frukt.

 

Tørket frukt

– aprikos
– svisker
– fiken
– dadler

Supert for magen! Velg økologisk tørket frukt da disse ikke inneholder e-stoffer som svoveldioksid. Får kjøpt på helsekost, Coop (Änglamark-serien), ICA (ICA sin egen øko-serie), Meny…

Fremgangsmåte for mos av tørket frukt

 

Bær

– blåbær
– bringebær
– bjørnebær
– rips
– jordbær
– stikkelsbær
– solbær

 

Hjemmelaget grøt

– hirse
– emmer
– enkorn
– bokhvete
– havre
– quinoa
– spelt
– rug
– rismel og maismel (bør ikke være hovedgrøt da disse er jernfattige)

Oppskrifter på babygrøt

Annet

– bløtkokt eggeplomme

– byggryn
– linser og bønner
– fullkornspasta
– ris
– quinoa
– couscous og bulgur

– fisk (ren filet)
– kylling (uten saltlake/marinade)
– storfekjøtt, annet kjøtt.

Byggryn og annet tilbehør er fint å tilføre i mat når man begynner å sette sammen hele måltider. Det er også helt supert som fingermat, hvor barnet plukker opp og spiser maten selv. Når man begynner å introdusere kjøtt/fisk bør dette være rene produkter uten tilsatt salt, konserveringsmidler osv. Følg med at magen henger med før du begynner med store måltider.

Fingermat er så gøy! Føler meg som supermann

Smudis-vinner

Da har jeg trukket vinner av Smudis-posene, og den heldige ble Hege Helseth!

Sjekk mailen din :-)

Smudis – med giveaway! AVSLUTTET

AVSLUTTET KONKURRANSE

Jeg lager ofte opp smoothie i store mengder og fryser ned i smoothieposer. Disse er perfekte til dagsturer, barnehagen, mellommåltid med mer.

Det finnes utallige smoothieposer på markedet, men nylig ble den første norskutviklede smoothieposen lansert! Smudis har fokus på både miljø, helse og økonomi.

Posen finnes i to ulike størrelser, 100 ml og 140 ml. De er fri for BPA, ftalater og PVC. Smudis er beregnet for gjenbruk, og lette å fylle via ziplock-åpningen.

Posene er rimelige, og det er lave fraktkostnader. Rengjøring går kjapt og enkelt, så er posen klar til bruk igjen. Bak på posen er det et lite vindu hvor du kan se innholdet i posen. Du kan kjøpe Smudis her.

Jeg har fått prøve posene i begge størrelser, og kan personlig anbefale dette produktet. Selv foretrekker jeg 140 ml, da disse rommer litt mer – og er enklere å fylle. Det som skiller disse posene fra andre på markedet er at de er norske, og de er rimelige!

 

*** GIVEAWAY ***

En heldig leser vil få tilsendt 8 stk Smudis 140 ml! For å delta gjør du følgende:

1) Lik Smudis sin facebookside
2) Vis meg din beste smoothieoppskrift i kommentarfeltet (husk e-postadresse i e-postfeltet)

Del gjerne på facebook!

Vinner trekkes mandag 9. november. Lykke til!

Fett i barnemat

Babyer og barn trenger spesielt mye fett, og en god måte å tilføre fett i hjemmelaget mat er å bruke oljer. Det er mye å velge mellom, så her kommer en oversikt over hva det kan være greit å vite.

Meierismør
Meierismør kan gjerne brukes helt fra babyen starter med fast føde. Det tilfører nyttig fett, og en veldig god smak! Nå tenker kanskje mange at «meierismør er jo et meieriprodukt?» – og det stemmer. Meieriprodukter generelt anbefales fra 10 mnd i mat (kumelk som drikke fra 12 mnd). Grunnen til dette er at kumelk ikke har jern, og i tillegg er mettende. Å servere yoghurt som eget måltid til en liten baby som spiser kun små mengder mat, kan derfor føre til at babyen spiser mindre av jernrik mat. Altså kan det fortrenge jern fra kosten, og i tillegg kan kalsium fra melka til en viss grad hemme jernopptak. Når det gjelder meiersmør, så vil ikke tilførsel av dette føre i en jernrik grøt/middag føre til at babyen spiser mindre jernrik mat. Det vil derimot tilføre gode fettsyrer til den allerede jernrike retten, og kan helt trygt brukes.
Kaldpressede oljer
Kaldpressede oljer (eller extra virgin) er av den beste kvaliteten, da disse er 100% ren olje med alle næringsstoffer bevart. De fremstilles uten bruk av kjemikalier og varme, og bidrar til å øke forholdet mellom god og dårlig kolesterol i kroppen. De er overlegne på smak, næringsinnhold og helseeffekter, og er derfor det beste alternativet man kan velge.

Raffinerte oljer
Disse oljene varmpresses og utsettes for kjemisk behandling i framstillingen. Det fører til at verdifulle mineraler, vitaminer og andre forbindelser forsvinner fra oljen.

Vi bruker oljer i grøt, middag, smoothie, bakst osv. Vi bruker alltid økologiske, kaldpressede oljer. Oversikten gjelder for kaldpressede oljer:

Olivenolje
Olivenolje inneholder hovedsaklig enumettet fett, og har et høyt innhold antioksidanter, mangan, magnesium, fosfor, kalium og A- og E-vitamin. Inneholder betennelsesdempende forbindelser. Øker det gode kolesterolet (HDL), og senker det dårlige kolesterolet (LDL). Det er en myte at olivenolje ikke kan brukes til steking, les mer om det her

Bruksområder:
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i middag
– i dressinger og marinader
– på salat
– i bakst, f.eks. brød, pizzadeig og foccacia

Rapsolje
Består hovedsaklig av enumettede fettsyrer, og har en meget god sammensetning av omega 3 og omega 6 (ca. 1:1). Senker det skadelige kolesterolet.

Bruksområder:
– steking under 180 grader
– i middag
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i dressinger og marinader
– på salat
– i bakst, f.eks. brød og kaker

Linfrøolje
Har et høyt innhold av omega 3 og lignaner, og mye flerumettede fettsyrer. Skal ikke varmes opp.

Bruksområder:
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i smoothie
– på salat
– i kalde dressinger

Kokosolje
Innholder mye lettfordøyelige halvlange mettede fettsyrer, som fører til at kroppen foretrekker å bruke dette til energiproduksjon fremfor lagring i kroppen. Smaker kokos, så ha det i bakhodet med tanke på bruksområder :-) Innimellom kommer det noe oppgulp i media om at kokosolje ikke skal være bra, men du kan lese hva Berit Nordstrand sier om saken, og helt trygt bruke kokosolje!

Bruksområder:
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i smoothie
– til steking
– en rekke andre bruksområder, som hudpleie, hårpleie osv.

OBS: Når jeg skriver at oljen kan brukes i hjemmelaget grøt er det viktig å røre inn oljen i lunken/spisevarm grøt. Oljens skal ikke kokes eller tilsettes i glovarm grøt.

OBS 2: omega 3-fettsyrene i vegetabilske oljer kan ikke erstatte omega 3 fra marine oljer (DHA og EPA).

Redd humla!

Jeg har blitt utfordret av Anne fra Moseplassen til å bli med på Humlestafetten – å spre kunnskap om humlas usikre situasjon. Humler er pollinerende insekter, og de bidrar til å pollinere store mengder av blant annet frukt og grønnsaksplanter som gir oss mat. Hele 80% av kulturplantene verden trenger pollineres av insekter som humler og bier! Fokuset på pollinerende insekter har hovedsaklig ligget ved honningbier, som er sterkt truede og i nedgang pga. en delvis uforklarelig colony collapse disorder, CCD. Noen av grunnene til CCD er sprøytemidler, stress, store monokulturer i jordbruket, infeksjoner og sykdom.

Hvorfor skriver akkurat jeg om humla her på denne bloggen om barnemat? For det første er jeg biolog, og nedgangen blant pollinerende insekter er noe som opptar meg. For det andre er mange oppskrifter her på bloggen avhengig av mat som pollineres av humler! Noen matplanter vi ikke kan bruke uten pollingering fra humla er: tomat, brokkoli, løk, melon, squash, blåbær, rips og kiwi. Om humler og bier dør ut er vi nødt til å selv pollinere hver enkelt plante for hånd! Denne populære og kjempegode pastagryta kunne man ikke lagd uten hjelp fra humler.

Flere av de 34 norske humleartene er i sterk tilbakegang. To av de viktigste årsakene til dette er mangel på pollen- og nektargivende planter, og mangel på plass å lage bol. Hva kan JEG gjøre, tenker du kanskje? Akkurat DU kan plante humlevennlig på balkongen, i hagen og i borettslaget/sameiet, du kan unngå kjemiske sprøytemidler og giftstoffer i hagen, og du kan tilby humla bolig.

Vi har planta humlevennlig på balkongen og i fellesområder rundt huset i år. For eksempel lavendel, som er nydelig, lukter godt og er likt av humler.

Humlevennlig lavendel

Andre planter både du og humla kan ha nytte og glede av (les mer her):
– oregano
– timian
– salvie
– gressløk
– jordbær
– eple
– kirsebær
– rhododendron
– forglemmegei

Ikke minst kan du spre ordet om humla videre! Kunnskap og opplysning er vår beste venn for å gi humla bedre levevilkår. Jeg har ikke så mange bloggvenner, men jeg utfordrer Mumsemamma Vilde, Tekannesnakk-Vilde og Mammalivet-Jona til å spre Humlestafetten videre. :-)

Vinner av Yummi pouch starter-sett

Mange hadde lyst til å vinne Yummi pouch sitt starter-sett sponset av lillefin.no.

55 stk deltok, og vinneren ble trukket via random.org.

Vinneren er IDA! Gratulerer! :-)

Jeg sender deg en mail så vi får sendt deg pakken.

Til alle dere som dessverre ikke vant denne gangen, så finnes alle Yummi pouch-produktene fremdeles hos lillefin.no.

Giveaway!

– AVSLUTTET –

Skrev om de fantastiske Yummi Pouch i dette innlegget, og her kommer en giveaway i samarbeid med Lillefin. Vi deler ut et Yummi pouch starter sett til en av dere!

I settet får du 6 gjenbrukbare poser, ekstra korker, mugge, navnelapper og fine klistremerker. Alt du trenger for å komme i gang med hjemmelaget smoothie.

Det du trenger å gjøre for å vinne er:
– like lillefin.no på facebook her.
– del dette innlegget på facebook
– kommenter på dette innlegget (husk å legg igjen e-postadressen)

Vinner trekkes søndag. Lykke til! :-)

Yummi pouch – smoothieposer til gjenbruk

Lite er mer genialt enn disse posene med smoothie og annen mat når man er på farten. Vi har brukt både ellas kitchen og hipp sine smoothier tidligere, men så kom jeg over en av de mest geniale tingene for en barnefamilie: poser man selv kan fylle, som er egnet for både oppvaskmaskin og fryser! De er rett og slett laget for gjenbruk. De aller beste posene jeg har kommet over er Yummi pouch, og dette er trolig den eneste produktanbefalingen som vil komme fra meg.
I Norge er det lillefin.no som forhandler disse, og du finner alle Yummi pouch-produktene her.

Det som skiller Yummi pouch fra andre lignende poser er:

– stor ziplock-åpning som gjør de enkle å fylle og rengjøre (har prøvd poser med mindre åpning og det funker dårligere)
– plasseringa og størrelsen på ziplock-åpningen gjør det enkelt å vaske posen med vanlig oppvaskbørste
– de er beregnet for oppvaskmaskin (øverste hylle). Noen vasker poser uten ziplock-åpning i oppvaskmaskin, men jeg ville ikke følt meg trygg på hvor rene disse blir
– en linje viser hvor mye du skal fylle posen for at det skal være enkelt å lukke den uten søl, og som gir rom for utvidelse av innholdet i fryseren

Yummi pouch er frie for BPA, PVC og ftalater. Posene rommer ca. 1,7 dl (6 ounces). Fyller man i mindre kan man åpne skrukorka og klemme ut gjenværende luft.

Hos lillefin.no får du kjøpt praktisk mugge for å fylle posene. Det er også mulig å bruke trakt.

Linje som viser hvor mye som skal fylles. Ruter for å skrive innhold og dato.

Stor åpning med sterk ziplock. Lekker ikke!

Finnes som 4-pk i disse lekre fargene.

Kjøper du denne pakken har du det du trenger for å komme i gang, og sparer mye sammenlignet med fullpris på hvert enkelt produkt. Prisen du betaler for disse posene tjener du raskt inn, i og med at det er mye rimeligere å lage egen frukt/grønnsaksmos!

Følg med neste uke – da kommer en giveaway på Yummi pouch!

Jeg har fått disse produktene fra Marianne hos lillefin.no, men når det er sagt hadde jeg allerede lagt inn en bestilling på posene fra USA (med dyr frakt, tollgebyr og det hele). Ble kjempeglad da jeg fant ut at de forhandles i Norge!

Hva vil du lese om?

Hei alle sammen!

Hyggelig å se at det er så mange som titter innom selv om det ikke kommer innlegg daglig. Jeg har et par oppskrifter jeg kommer til å dele snart, men jeg lurer veldig på hva dere vil lese om? Ikke så lett å komme på nye tema hele tida nå som Olav er 13 måneder og spiser stort sett det samme som oss.

Så fyr løs!

Yoghurt til barn

Fra 10 måneders alder kan man introdusere meieriprodukter, som yoghurt. De fleste barn er glade i yoghurt, men de aller fleste yoghurter som markedsføres mot barn er dessverre tilsatt sukker.

Her kommer en oversikt over yoghurter som markedsføres til barn:

Sprett
0 % tilsatt sukker – Mild naturell
4 % tilsatt sukker – Lite tilsatt sukker med følgende smaker: banan, eple, fersken, skogsbær
6 % tilsatt sukker – Mer frukt med følgende smaker: bringebær, banan, jordbær, blålbær
6 % tilsatt sukker – Fruktkesam

Danonino
3,2 % tilsatt sukker – Drikkeyoghurt (banen eller jordbær)
6,2 % tilsatt sukker – Duo (banan- jordbær)
6,2 % tilsatt sukker – Mix 1 (banan, jordbær-banan, aprikos)

Safari
6 % tilsatt sukker i alle

Jeg anbefaler å bruke naturellyoghurt, og eventuelt tilsette frisk frukt eller bær. Da får en noe fruktsukker fra frukta, men slipper tilsatt hvitt sukker som det er i ferdigyoghurten. Naturellyoghurt er også helt supert å bruke i smoothier.

Husk også at barn under 3 år ikke skal ha kunstig søtning, så ikke fall for fristelsen å kjøpe sukkerfri fruktyoghurt, de er tilsatt kunstige søtningsmidler.

Introduksjon av kumelk

Fra 10 måneder kan man begynne å bruke meieriprodukter og litt kumelk i maten til de små håpefulle. En av grunnene til å vente med melk er at det hemmer opptaket av jern fra maten, og kan i tillegg erstatte jernrike matvarer i kostholdet.

For å introdusere kumelk kan en gjerne gå fram forsiktig i starten, så de får venne seg til den nye råvaren. En rolig start kan se sånn ut:

– kok grøt med en liten dæsj melk
– bruk smøreost eller hvitost på brødskiva
– gi et par skjeer naturellyoghurt sammen med lunsjen
– lag fruktmos eller smoothie med litt naturellyoghurt
– lag hvit saus og bruk det i fiskeretter

Prøv først midt på dagen, så slipper man eventuell magevondt på natta. Når man ser at de små magene takler det fint kan en utvide bruken. Man bør fremdeles ha i bakhodet at jernopptaket ikke er like høyt ved bruk av melk, så hold gjerne noen jernrike måltider helt melkefrie.

Fra 12 måneder kan man begynne å introdusere kumelk som drikke til måltidet. La de smake litt melk til frokost eller lunsj. Tilby noen dager i uka, eller hver dag. Når de har vent seg til smaken og man ser at magen tåler det fint, kan en starte med melk til ett av dagens måltider, og senere to. Igjen anbefaler jeg at minst ett av dagens jernrike måltider serveres uten melk (og med mye vitamin C), så jernopptaket opprettholdes.

Man kan gi den typen melk resten av familien bruker. Barn som sliter med å gå opp i vekt kan få h-melk, men det er ikke nødvendig for barna med normal vektøkning.

Bilde fra melk.no

Motvirke hard mage

De fleste barn opplever treg og hard mage i større eller mindre grad. Her kommer noen tips som kan forebygge og hjelpe på fordøyelsen.

Tørket frukt
Kok og lag mos av svisker, tørket aprikos, tørket fiken eller dadler. Bruk det i grøt, sammen med annen frukt eller som en liten dessert etter måltid. Pass på å bruke økologisk frukt så unngår du konserveringsmidler. Mange opplever enda større effekt av svisker og tørkede aprikoser blandet!

Pære, plommer og druer
Løser magen.

Masse vann

Kli og linfrø
Kli inneholder mye fiber som hjelper på fordøyelsen. Lag grøt av havrekli, bruk hvetekli sammen med yoghurt og bær eller bak brød med kli. Linfrø kan du knuse og ha i grøt, og det er kjempegodt i brød og knekkebrød. Det er viktig å få i seg mye væske, ellers kan fiberrik mat få motsatt effekt.

Olje
Olje i maten «smører» fordøyelsessystemet fra innsiden. Bruk kaldpresset olje, så får du god kvalitet.

Malt
Malt kan motvirke hard mage, og mange bruker det i morsmelkerstatning og grøt. Men pass på, det kan også virke motsatt på enkelte barn.

Biola
eller andre produkter med melkesyrebakterier bidrar til en stabil fordøyelse. Kan gis fra 10 mnd.

Enkelte matvarer er også kjent for å kunne gi hard mage, så om barnet sitt er plaget kan det være lurt å bruke banan og blåbær med forsiktighet før man vet at de tåler det. Godt moden banan er lettere for fordøyelsen, og den smaker i tillegg søtere :-)

Baby led weaning

Et alternativ til «tradisjonell», most babymat er såkalt baby led weaning (BLW), eller babystyrt mattilvenning. Dette går ut på at babyen sitter oppreist og får plukke opp matbiter på egen hånd for å selv føre maten til munnen. På denne måten får barnet aktivt delta i måltidet, får selv bestemme hva det vil spise og i hvilket tempo, og ikke minst får det trent nysgjerrigheten og finmotorikken sin!

Noen er skeptiske til å gi barnet biter fordi de er redde for at barnet vil få mat i halsen. For å forhindre dette er det noen kjøreregler som er viktige å følge:

1) Barnet skal sitte helt oppreist. Dette betyr i barnestol eller på fanget, IKKE sittende bakoverlent i vippestol eller lignende.
2) Barnet skal selv plukke opp og putte maten i munnen. Hvis man putter maten inn kan det skje i et tempo babyen ikke er enig i, og maten kan komme for langt bak i munnen. Barnet vil raskt regulere hva og hvor mye det putter i munnen.
3) Man må såklart, i likhet med alle spisesituasjoner, passe på barnet og ikke la det spise alene. På denne måten kan en raskt reagere om noe skulle sette seg i halsen.
4) Barnet må være i stand til å plukke opp og føre gjenstander til munnen, samt å bearbeide maten med tygging og tungeaktivitet. Dette skjer vanligvis rundt 6-8 måneder.

Noen prinsipper bak BLW:

– Finmotorikk og spiseferdigheter følger hverandre. De bitene barnet vil klare å spise er biter det klarer å plukke opp. Ettersom de utvikler pinsettgrepet vil de også være i stand til å spise små ting som erter, makaroni osv.
– Babyen har bedre kontroll på måltidet når den selv spiser. Mange synes også det er spennende og morsomt å spise alene sammenlignet med most mat.
– Brekningsrefleksen hos babyer aktiveres mye lettere enn hos voksne. At babyen brekker seg betyr ikke at den kveles, det er dens metode for å flytte mat som den ikke klarer å hanskes med lenger fram i munnen igjen. Deretter kan den spyttes ut eller bearbeides videre.
– Når barnet spiser selv vil det etterhvert få bedre kontroll enn om andre putter mat i munnen deres.
– Det finnes ikke noe som heter babymat, mat er mat. Barnet kan i utgangspunktet få det samme som resten av familien, men uten salt, honning og slikt de ikke skal ha. Å sitte tilbords med resten av familien oppfordrer til spising.
– Det er ikke meningen at barnet skal bli mett i begynnelsen. Målet er at de skal bli kjent med lukt, smak, tekstur osv. Mye vil bli most i hånda, havne i gulvet, klint i ansiktet osv. Man må godta at det vil bli søl. Morsmelk eller morsmelkerstatning bør tilbys etter måltidet for å mette. Vann kan gjerne tilbys under måltidet.

I praksis begynner man gjerne med biter som er så store at de er lette å holde i neven, og at en bit stikker ut av hånda. Et eksempel på fin størrelse er en brokkolibukett. Tilby gjerne et utvalg ulike matbiter i ulike farger. Dropp bolle eller skål, den ber om å bli kastet veggemellom ;-) legg bitene rett på bordet foran barnet.

Forslag til mat som er passende til å begynne med:

– Frukt som banan, pære, mango, kiwi, melon, plomme og fersken.
– Rå grønnsaker som agurk, tomat (ikke cherrytomat) og avokado.
– Dampede grønnsaker som brokkoli, søtpotet, kålrot, potet, pastinakk, gulrot.
– Proteinkilder som storfekjøtt, kylling/annet hvitt kjøtt, fisk og bønner.
– Annet tilbehør som pasta og halvgrovt til grovt brød.

… men man kan gi mye annet også!

Tips når babyen ikke vil spise

Det kan være mange grunner til at babyen ikke vil spise, og ofte kan det være vanskelig å finne fram til hva som er feil. Her kommer noen tips til hva som kan være årsaken.

Babyen liker ikke smaken
Noen babyer kan bruke rundt 15 ganger på å venne seg til og begynne å like en ny smak. Gi annen mat, og prøv igjen en annen gang.

Maten er for varm eller for kald
Noen har preferanser på temperatur, de vil gjerne ha temperert mat. Andre bryr seg ikke så mye. Pass uansett på at maten ikke er for varm! Små babyer kan lett brenne seg ved 40 grader.

Konsistensen er feil
Det kan hende babyen ikke klarer å hanskes med klumper ennå. Eller så er maten for tynn eller tykk i forhold til det babyen liker. Dette endrer seg hele tida, så det som var feil én uke kan være helt greit neste.

Barnet er for lite sultent
Og er dermed ikke interessert i maten.

Barnet er for sultent
Mange babyer kan vegre seg mot fast føde om de er altfor sultne. En løsning kan være å tilby litt morsmelk i forkant av måltidet, eller korte ned tiden mellom måltidene.

Barnet er tørst
De som har fått morsmelk er vant til at tørsten slukkes av den første tynne melka, mens sulten slukkes mot slutten av måltidet. Tilby vann før og underveis i måltidet. Tilby eventuelt litt morsmelk før fast føde.

Barnet er før trøtt
Det er ikke alltid så interessant med mat når man er trøtt. Da er ofte flaske eller pupp det trygge og gode.

Matingen går for fort
For raskt tempo kan stresse babyen, og det er ikke sikkert den klarer å ta unna all maten som kommer.

Matingen går for sakte
Noen er derimot veldig utålmodige og ønsker å bli matet i et forrykende tempo!

Andre tips som kan prøves dersom babyen ikke vil spise:

– Bytt skje!
– La barnet delta aktivt i måltidet, ved å holde skjea/bollen, få en egen skje å holde i eller lignende
– La barnet spise umost mat på egenhånd, såkalt baby lead weaning (BLW) eller babystyrt mattilvenning. Kommer et innlegg om dette snart.
– Ta tida til hjelp. Rett og slett ta en pause eller fortsett å prøve i det små. Plutselig løsner det!

Olavs matdag

Olav er 7,5 måneder gammel, og slik ser matdagen hans ut (omtrentlige tidspunkt):

08.30 – frokost på senga, morsmelk

10.00 – grøt med tørket aprikos/svisker, vann. Morsmelk etter måltidet

12.30 – lunsj! Består gjerne av brødskive med leverpostei eller smør, tomatbåter, frukt i biter eller fruktmos. Vann til maten, morsmelk etter måltidet

15.00 – morsmelk

17.30 – middag. Består av ulike grønnsaker og kjøtt/fisk. Hender han får spise matbiter fra vår middag, kommer an på hva vi har. Vann til måltidet

18.50 – morsmelk til kvelds

Snart tenker jeg å flytte middagen til 15-måltidet, og så gi grøt med avokado eller brødmat til kvelds.

Bon appetit!

Forberedelser

For å gjøre ting så enkelt og oversiktlig som mulig har jeg noen få rutiner hver kveld. Dette gjør neste dags måltider lette å gjennomføre!

1) Grøt
Koker grøt for hele neste dag. Mel har ligget i bløt siden morgenen, så det er bare å koke opp mel og vann og så sette grøten i kjøleskapet, i lukket boks. Et annet alternativ er å bløtlegge mel om kvelden, så alt er klart til koking neste morgen.

2) Frukt
Jeg bruker som regel svisker eller tørket aprikos i grøten. Tar opp terninger av dette fra fryseren, og setter i kjøleskapet så det er tint opp og klart til å røres ut i grøten.

3) Middag
Neste dags middag planlegges. Om det skal være most mat tas det opp fra fryseren og settes til tining i kjøleskapet.

Ellers pleier jeg å se kjapt for meg morgendagen og planlegge måltidene ut fra om vi skal ut og farte eller være hjemme.

Nok jern i hjemmelaget grøt?

Jern i hjemmelaget grøt – får barnet mitt nok?

Babyer har et medfødt jernlager som varer i omtrent 6 måneder. Etter dette trenger de jern gjennom kosten, mer enn det de får tilført via melk. Jern fra morsmelk er veldig lett tilgjengelig for opptak i barnekroppen, men det er ofte ikke nok til vekst og utvikling når babyen krever mer.

Det er viktig å gi babyen jernrike matvarer. Gode kilder til jern er blant annet:

• Kjøtt (spesielt rødt kjøtt) og innmak
• Fet fisk som makrell, sild, laks og sardiner
• Fullkorn, spesielt havre, hirse og quinoa)
• Tørket frukt som aprikos, svisker og fiken
• Frukt og grønnsaker med kraftig grønnfarge (kiwi, brokkoli..)
• Bær og belgfrukter

Animalsk jern tas bedre opp enn vegetabilsk jern, og jern fra kjøtt bidrar til at jern fra planteriket tas opp bedre. Vitamin C øker opptaket av jern i kroppen, mens melkeprodukter (kalsium) hemmer opptaket. Det er derfor lurt å gi mat rik på vitamin C sammen med jernrik mat, og vente med meieriprodukter til 10 mnd (kumelk som drikke fra 12 mnd). Ett av dagens jernrike måltid kan gjerne gis helt uten melkeprodukter, og sammen med mat rik på vitamin C.

Hvis man lager grøt av jernrike kornslag og gir middag av jernrike matvarer bør dette kunne dekke babyens jernbehov. For å øke jernmengden i kosten kan man ta noen grep:

• Lag babygrøt av jernrike kornslag som hirse, havre, quinoa, amaranth… Unngå rismel, maismel og semulegryn i det daglige. Bløtlegg mel/gryn/korn før du koker grøt – dette gjør jernet mer tilgjengelig. Bruk eventuelt morsmelk/-erstatning når du tilbereder grøten.
• Gi C-vitaminrik mat i forbindelse med jernrike måltid. For eksempel: mos av økologiske tørkede aprikoser/fiken/svisker til grøten. Disse er dessuten jernrike i seg selv. (Rå) Paprika inneholder mye vitamin C, og er supert til brødmat og middag!
• Lag middag av jernrike grønnsaker og bruk jernrike proteinkilder som storfekjøtt, fet fisk, leverpostei, lever, innmat osv. i matlaginga.
• Ikke gi kumelk som drikke før barnet er 1 år (kan brukes i matlaging fra ca 10 mnd). Dette kan fortrenge jernrik mat fra kosten, og kalsium hemmer jernopptaket.

En oversikt over jerninnhold i noen utvalgte matvarer (oppgitt per 100 g):

Jernberiket kjøpegrøt (tilfeldig plukket fra butikkhylla) – 7,5 mg

Havregryn – 3,7 mg
Sammalt hvetemel – 4,1 mg
Quinoa – 4,6 mg
Hirse – 4,8 mg
Havrekli – 5 mg
Havremel – 5 mg
Amaranth – 7,5 mg

Brokkoli – 0,7 mg
Grønne bønner – 1,2 mg
Dadler – 1,3 mg
Frosne erter – 1,3 mg
Grønnkål – 1,7 mg
Rå asparges – 2,1 mg
Karbonadedeig – 2,1 mg
Svisker – 2,9 mg
Tørket aprikos – 4,1 mg
Tørket fiken – 4,2 mg
Tørre erter – 4,7 mg
Tørre brune bønner – 5 mg
Leverpostei – ca 6-9 mg

Grøt av ca 30 g hirse (tilsvarer pulver til 1 porsjon kjøpegrøt) vil gi ca 1,5 mg jern. Tilsetter man i tillegg 15 g tørket aprikos vil det gi ytterligere 0,6 mg jern. Da har man 2,1 mg – nesten samme mengde som en porsjon kjøpegrøt som har 2,5 mg jern. Gir man i tillegg litt svisker som mellommåltid og et par paprikastrimler sammen med leverposteibrødskiva er man kjapt opp i samme mengde jern som i kjøpegrøt. De som lager hjemmelaget babymat har ofte et større fokus på jern i maten og velger jernrike matvarer til middag (og andre måltider). Ferdigmat på glass har oftest under 8 % kjøtt eller fisk, mens med hjemmelaget mat kan man øke dette.

Et alternativ kan være jerntilskudd. Dette er ikke noe norske myndigheter anbefaler (blant annet pga at jernberiket grøt er så vanlig), mens i Danmark er det vanligere med hjemmelaget grøt, og der anbefaler de 8 mg jerntilskudd daglig mellom 6-12 måneder. Skal man bruke jerntilskudd kan jeg anbefale Nycoplus Neo-fer mikstur som har 9 mg jern per ml. Kjøpes på apotek. Denne inneholder toverdig jernfumarat, som er en veldig lettabsorberbar jernform. Også samme form for jern som er tilsatt i kjøpegrøt. Likevel vil jeg ikke anbefale å blindt gi jerntilskudd, men helst snakke med lege/annet helsepersonell først. Man kan tross alt få for mye jern også!

Tips til introduksjon av fast føde

1. Begynn i det små
Begynn med små smaksprøver, en skje eller to er nok i begynnelsen. La babyen få smake på mye forskjellig, men ikke ha som mål at babyen skal spise seg mett. La smaken og konsistensen bli den store opplevelsen! Fin mat å begynne med er mos av frukt, bær eller grønnsaker. Begynn gjerne fra babyen er 4 måneder, siden de er ekstra mottakelige for nye smaker fra ca 4-8 måneder. Øk gjerne smaksprøvenes størrelse etter hvert.

2. Gi rene smaker
Introduser en og en smak for å la babyen få rene smaksopplevelser. Etterhvert som babyen har fått smake feks eple og pære hver for seg kan man blande de to i en fruktmos. På den måten får babyen venne seg til hver enkelt smak, man ser hva den liker, og det er enklere å finne ut hva som forårsaker eventuelle reaksjoner hos babyen.

3. Ta pauser
Ha gjerne pause en dag eller to mellom hver nye matvare. Dette gjør det enkelt å finne ut om noe forårsaker hard mage, mye luft i magen eller eventuelle allergiske reaksjoner hos babyen. Det er veldig individuelt hva babyer «tåler». Noen er ømfintlige og trenger tid på mattilvenning, mens andre spiser alt uten noe problem. Hvis babyen ikke er spesielt begeistret for en spesiell ting, kan man gjerne prøve igjen ved en senere anledning.

Hvis babyen virker som den tåler all mulig slags mat trenger man ikke nødvendigvis ta pauser mellom hver nye matvare.

4. Innfør et fast måltid
Etter en tid med smaksprøver introduseres et fast måltid. Dette kan være når som helst på dagen, men mange velger å begynne med kveldsmat for å gi babyen litt mer å sove på. Norge er en typisk grøtnasjon, men om babyen ikke er fan av dette er det ingenting i veien for å begynne med feks middag av ulike grønnsaker, kjøtt og fisk. Ved oppstart med kjøtt og fisk er det lurt å tilsette lite til å begynne med, for så å øke kjøttmengden i maten.

Når man begynner med et fast måltid kan man gi helt til babyen stopper å spise. Den tar ofte flere uker før babyen vil spise en full porsjon. Hva en full porsjon innebærer vil også variere fra baby til baby.

5. Øk antall måltider
Etter et par uker kan man gjerne øke fra ett til to måltider. Igjen kan man gi det måltidet man ønsker, mange gir på dette tidspunktet lunsj og kvelds. Etter et par uker kan man igjen legge til middag. Brødmåltid kan man begynne med rundt 7 måneder.

6. Drikke til måltidet
Øv gjerne på å drikke vann i forbindelse med måltidet. Vi bruker mest glass, og litt tutkopp, men man kan også gi på flaske. Tørsten kan lenge slukkes med melk, gi gjerne morsmelk/erstatning etter måltidet slik at babyen kan drikke til den er utørst og helt mett. I Norge anbefales det å gi morsmelk/morsmelkerstatning som tørstedrikk hele første leveår.

Hvis babyen er veldig sulten kan det være de ikke tar imot fast føde like godt, så sørg gjerne for at babyen ikke har gått altfor lang tid uten mat. Eventuelt kan du gi litt morsmelk før måltidet så den aller verste sulten får roet seg.

Husk å styre unna kumelk, honning, nøtter (kvelningsfare) og salt. Hvis det er mye allergi i familien kan en også går litt forsiktig med sitrus og fisk, men forskning viser at innføring av mat akkompagnert av mye morsmelk reduserer sjansen for å utvikle allergi!

Hvis babyen ikke vil spise – tips!

Hvis babyen ser ut til å like smaken og konsistensen på maten du gir, men likevel ikke vil spise særlig kan du prøvd dette tipset:

Bytt skje!

Noe så enkelt som bytte av skje kan faktisk gjøre at barnet ønsker/klarer å spise maten på en mye bedre måte. :-) små ulikheter kan resultere i stor forskjell på barnets vilje og evne til å spise. Husk å bruk babyskje av plast, da metallskjeer kan bli veldig varme og er mye hardere mot gommene og tennene til de aller minste :-)

Bilde fra babycentral.com

Linker til andre blogger

Her er linker til noen blogger jeg har blitt inspirert av når det gjelder hjemmelaget barnemat.

• Margit Vea har både hjemmeside og blogg om barnemat. Kjempeflink dame jeg henter masse inspirasjon hos. Har skrevet flere bøker, blant annet Lettlaget barnemat som jeg bruker endel.

• Bare barnemat har masse tips og oppskrifter! Veldig bra blogg, og har bland annet en super side om hjemmelaget grøt.

• Monas matblogg har en egen side om barnemat. Veldig mange gode og inspirerende oppskrifter!

• Hos Gladerebarn finnes både oppskrifter og generelle tips. Et informativt innlegg om jern finnes her.

• Gourmet-baby lages av to damer. Kom nylig over denne bloggen med masse tips og oppskrifter!

Smaksprøver til baby anbefales før 6 måneder

I denne artikkelen anbefales det å begynne med smaksprøver til babyer før de er 6 måneder gamle. Ved å introdusere ulike matvarer mens barnet ennå fullammes vil deres immunforsvar i større grad opparbeide seg toleranse enn om barnet ikke får morsmelk lenger. Dermed vil risikoen for å utvikle allergi minke. Det understrekes at det beste er om barnet hovedsaklig ammes, og at fast føde introduseres som smaksprøver.

En av barnelegene som uttaler seg mener at familier med kjente allergier ikke bør vente med å introdusere denne maten. Mange mener at det nå kun er salt, kumelk og honning en skal holde seg helt unna, og at en i prinsippet kan la barnet prøve all mulig slags mat. Undersøkelser hevder også at babyer har ekstra stor toleranse for nye smaker fra ca 4-8 måneder, og vil bli mindre kresne hvis de får smake mye ulik mat i denne perioden.

For vår del er det å introdusere smaksprøver før 6 måneder et valg vi tar fordi vi merker at Olav er opptatt av det vi spiser, og fordi vi vil bruke god tid på å introdusere ulik mat. Fra 6 måneder skal vi begynne med faste måltider, og da er det kjekt at han har fått smake mye av det vi har tenkt å servere han. Merker også at han har blitt flinkere til å spise av skje, og det er positivt når vi etter hvert skal prøve å få i han hele porsjoner med grøt, frukt og middag. :-)

Når babyen skal smake på mat

Olav har en stund fått smake ulike frukt og grønnsaker ved at vi har most og gitt med skje. Han skjønner ikke ennå hva han skal gjøre når han får en skje i munnen, men får jo store smaksopplevelser. Nylig gikk jeg til innkjøp av en såkalt babyfeeder som består av et håndtak og en netting man kan putte mat i! Vi prøvde den ut i dag, og det var stor suksess! Olav fikk smake på oppdelt pære, og spiste opp alt sammen ved å suge og tygge på nettingen!

Merker også at denne stimulerer motorisk utvikling siden Olav kan holde den selv! Han trengte litt hjelp til å få nettet inn i munnen fordi det er mykt, men han hadde en ekstra motivasjon til å få til å spise på babyfeederen siden den smakte så godt! :-)

Jeg kjøpte babyfeederen på apoteket, men tror også de finnes i butikker som Barnas Hus og Babyshop.

Utstyr til å lage babymat

Det trengs ikke mye utstyr for å lage babymat fra bunnen. Når babyen tåler litt klumper i maten kommer man langt med vanlig middag og en gaffel, men før dette kan det være kjekt å ha litt mer. Listen nedenfor inneholder det vi bruker for å lage mat til Olav.

Stavmikser, foodprocessor eller blender
VELDIG kjekt for å mose frukt og grønnsaker nå som Olav trenger finmost mat. Vi bruker stavmikser og det går kjapt og er superenkelt. Når man ikke trenger å lage finmost puré kommer man langt med en gaffel eller potetmoser.

Kasserolle
For å koke grønnsaker, grøt osv. Vi bruker også damprist fordi når man damper bevares mer av matens næringsstoffer enn når man koker. Hvis du koker kan du huske å bruke minst mulig vann, trenger bare å såvidt dekke det du har i kjelen.

Grønnsaksskreller
Vi skreller frukt og grønnsaker før de dampes fordi det er mer lettvint enn å skrelle etterpå. I tillegg kan man bruke kokevannet når grønnsakene er dampet uten skall.

Isbitbrett
I begynnelsen er det veldig fint å fryse frukt- og grønnsaksmos i små porsjoner for å så ta opp litt og litt. Vi har pureer i fryseren som vi skal ta opp og blande i grøt, blande med hverandre osv. Liker de i silikon best.

Tips: etter du har frosset maten i isbitbrettet kan du ta de ut og putte de i en boks eller frysepose for å frigjøre isbitbrettene til ny produksjon! Husk å merke maten med prduksjonsdato. Sjekk ulike matvarers holdbarhet i fryseren her.

Porsjonsbeger
Etter hvert som babyen spiser fulle måltider er det lurt å fryse ned mat i porsjoner. Vi har flere 100ml beger, og kommer antakelig til å kjøpe Avent sine Via beger for morsmelk og babymat. Disse er fri for BPA, tåler oppvaskmaskin, koking og frysing.

Rivjern
Skal du mat med eplemos kan du enten dampe/koke eplet eller du kan rive det på fint rivjern. Etter hvert trenger ikke maten å være finrevet lenger.

Fryser
Så kan du lage store porsjoner babymat når du først holder på.

 

I stedet for kasserolle og stavmikser kan man eventuelt investere i en kombinert damper og blender som denne fra Philips Avent. Ser veldig praktisk ut, men koster jo endel og det er faktisk veldig enkelt å lage uten denne også. Med en slik er det også begrenset mengde som kan lages på en gang, mens du med en stor kasserolle kan lage omtrent så mye du vil. Hadde jeg følt at det hadde vært et tiltak å lage babymat i kasserolle ville jeg definitivt kjøpt en slik for å få motivasjon til å lage hjemmelaget barnemat :-)

Har dere andre tips til utstyr for å lage babymat?

Olavs matkritikerdagbok

Vi holder på med smaksprøver til Olav, som straks er 5 måneder gammel. I dag moste pappaen litt banan med stavmikser og ga til Olav med skje. Han har ikke forstått konseptet med skje ennå, men han slikker og smatter det i seg. Helt i begynnelsen kom det en skeptisk grimase i babyansiktet, men med nærmere ettertanke viste det seg at banan var helt supert!

Så langt er følgende smaker utprøvd:

Nam
Banan
Søtpotet
Vannmelon
Cantaloupe (melon)
Smør

Æsj
Avokado

Avokado var ikke stas, selv om jeg blanda i mormelk for å få en litt kjent smak. Det kan ta mange (har lest ca. 15) forsøk for et barn å venne seg til en ny smak, så vi prøver igjen senere :-)