Omega 3-knekkebrød

Dagens oppskrift er knekkebrød! Og ikke et hvilket som helst knekkebrød, men sprøtt og godt omega 3-knekkebrød som inneholder blant annet valnøtter og chiafrø. Dette er kjekt for barn som har tenner og er gode på å tygge og bearbeide mat i munnen. Og såklart resten av familien!

Vi spiser generelt altfor lite omega 3 sammenlignet med mengden omega 6, så alt som kan bidra til å endre dette forholdet er positive grep for kroppen vår. Selv om denne oppskriften inneholder omega 3 fra landbaserte kilder, er det viktig å huske på at denne formen for omega 3 aldri kan erstatte de spesielt gunstige langkjedede omega 3-fettsyrene vi får fra havet. Så, ikke dropp fisk og sjømat! :-)

Til 2 stekebrett trenger du:

7 dl vann
12 dl frø, nøtter og korn
4 ss kaldpresset raps- eller olivenolje
evt. 1 ts fiberhusk
evt. 1/2 ts salt

Dette er grunnoppskriften, og man kan eksperimentere med stort sett alt av frø, korn og nøtter. I denne oppskrifta bruker jeg valnøtter, chiafrø og linfrø– som alle inneholder godt med omega 3-fettsyrer. Oppskrifta ser omtrent slik ut:

7 dl vann
1 ts fiberhusk
4 ss kaldpresset rapsolje
3 dl finhakkede valnøtter
1/2 dl chiafrø
1 1/2 dl linfrø
1 dl sesamfrø
2 1/2 dl finmalt rugmel
2 dl kli (jeg bruker både havrekli og kruskakli/hvetekli)
1 1/2 dl havregryn

Under kommer trinn for trinn fremgangsmåte med bilder!

Rør sammen vann, chiafrø, olje og fiberhusk i en bolle. La dette stå og svelle mens du gjør klar resten av ingrediensene. Mål opp alt det tørre i litermål, legg valnøttene nederst slik at mellomrommet blir dekket av mel. Rør det tørre inn i vannet og la det stå og svelle 10-15 minutter. Skru på ovnen på 140 grader varmluft.

Bre massen utover 2 bakepapirkledte stekebrett, så jevnt du gidder. Ytterkantene blir ferdige først, så pass på at de ikke er veldig mye tynnere enn midten – gjør de heller litt tykkere.

Sett begge stekebrett inn i ovnen, ett øverst og ett nederst. La de stå 10 minutter, og ta de så ut av ovnen. Rut opp knekkebrødene med en pizzaskjærer og sett brettene inn i ovnen igjen. Stek omtrent 1,5 timer, bytt plass på brettene hver halvtime. Følg med mot slutten, da ytterkantene ofte blir ferdig før midten og kan tas ut tidligere.

Brekk knekkebrødene fra hverandre og avkjøl på rist. Oppbevar på glass eller i metallboks.

Tips:

• Alle ovner steker litt ulikt, så steketiden kan variere noe. Man kan også steke på både høyere og lavere varme. Ved høy varme må man følge godt med så det ikke blir brent. Ved lav varme vil knekkebrødene trenge lenger tid i ovnen, men vil til gjengjeld tørkes fremfor stekes. Noen mener dette er fordelaktig med tanke på bevaring av næringsstoffer.
• Hvis du ikke har varmluft må du passe godt på når du steker, og bytte plass på stekebrettene ofte. Dette er viktig fordi varmen ikke fordeles likt i ovnen dersom du bruker over- og undervarme.
• Du kan med fordel bløtlegge frø og nøtter over natta og skylle dem før du blander de i. Dette gjør dem mer fordøyelige og gjør næringa lettere tilgjengelig.

• Du kan bruke omtrent alt av frø du ønsker! Noen forslag:
  • gresskarkjerner
  • solsikkefrø
  • hasselnøtter
  • speltflak
  • mandler
  • cashewnøtter
  • rug og kli kan erstattes med for eksempel hirsemel, bokhvetemel eller sesammel for glutenfri variant

Reklame

Vafler

Jeg kan med hånden på hjertet si at dette er de beste vaflene jeg har spist. Kokosvafler! Det lukter helt himmelsk mens de stekes, og så smaker de enda bedre. Og gjett hva, de er kjempesunne! Fri for kumelk, og kan lages helt glutenfri. Perfekt som variasjon til brødmat, i matpakken, som næringsrik kosemat med mer.

OBS OBS!! Oppskrifta gir 3-4 store vaffelplater, så her kan du med fordel både doble og triple oppskrifta!

Du trenger:
2 egg
4 ss kaldpresset kokosolje eller meierismør
2,5 dl kokosmelk (ikke light)
1 dl grovt speltmel
1 dl grovt emmermel
1 ts bakepulver

Smelt olje/smør, og rør det hele sammen. La røra stå i 15-30 minutter. Stek!

Dette er grunnoppskrifta. Så kan du tilsette andre ting etter smak, for eksempel:
– 2 ss frø (chia, sesam, linfrø…)
– 2 ss kvernede nøtter/mandler
– 1 ts ekte vaniljesukker
– 1 ss honning (12 mnd +) og/eller 1 ss rørsukker
– 1/2 revet gulrot (raspet søtpotet, gresskar, finhakket spinat/grønnkål m.m.)

I dag brukte jeg: 1 ss honning, 1/2 finraspet gulrot og 1/2 ts ekte vaniljesukker.

For glutenfri variant bytter du bare ut spelt og emmer med for eksempel bokhvete, kokosmel, hirse, glutenfri havre e.l. Men visste du at emmer, spelt (økologisk) og andre gamle urkorn har en meget mild form for gluten? Den kan ikke sammenlignes med det kraftige hveteglutenet som brukes for å fremprovosere unaturlig rask heving i dag. Mange som ikke reagerer så godt på hvetegluten kan helt fint tåle både spelt, emmer og enkorn.

Lapper med cottage cheese

Disse kjenner noen kanskje som pippipannekaker? Jeg huska derimot ikke den oppskrifta, så da lagde jeg denne oppskrifta. Kjempegode, og ikke for søte på smak.

Du trenger:
Grunnoppskrift til 6-8 lapper

2 egg
4 ss havregryn
3 ss cottage cheese

Se lenger ned for forslag til variasjon!
Kjør dette glatt i stavmikser og stek på svak varme. La lappene steke lenge før du snur de, da unngår du at de blir ødelagt. Jeg steker de til de «stivner» på oversida før jeg snur de – men dette forutsetter svak varme så de ikke svir seg! Jeg steker de i kokosolje, men annen kaldpresset olje eller meierismør går også fint.

I dag brukte jeg 2 ss søtpotetmos i røra, det gjorde den tykkere og ga god smak. Julelapper? ;-)

Denne oppskrifta kan varieres i «det uendelige»! Noen forslag til hva du kan tilsette er:

– kardemomme og ceylonkanel
– bytt ut cottage cheese med kulturmelk
– 2 ss kokosmasse
– 5 ss grovt mel i stedet for havregryn
– 2 ts honning (12 mnd +)
– chiafrø, linfrø og sesamfrø
– kvernede mandler
– 2 ss mos av økologisk tørket frukt
– raspet eple
– mos av søtpotet, gulrot eller gresskar

Mini på snart 2 år dytta nedpå to lapper etter vi kom hjem fra barnehagen, og da «mmmmmmm» for nesten hver bit ;-) mammaen tok ogaå et par ;-)

Alternativet til brød og grøt

I Norge spiser mange babyer mye grøt, og så går de over til å spise mye brød. Gjerne 3 av 4 måltider om dagen. Dette kan føre til ensidig kost, og ikke minst matleie barn! Det finnes utallige alternativer man kan servere til frokost, lunsj og kveldsmat. Matpakken trenger heller ikke bestå av brødskive med leverpostei hver dag. Her kommer en rekke forslag til alternativer, mange av dem kan man til og med lage opp og ha i fryseren.

Bananlapper
Har skrevet om disse flere ganger før, og de er veldig populære! Perfekt dersom man har overmodne bananer. Oppskrift finner du her. Fra 6-7 måneder.

Søtpotetlapper
Også veldig populære – disse bør prøves! Oppskrift finner du her. Fra 6-7 måneder.

Matmuffins
Kan varieres i det uendelig – utmerket for masse grønnsaker! Oppskrift på muffins fra 10 måneder finner du her. Bytt ut yoghurten med havremelk, mandelmelk eller vann – så passer de fra 6 måneder.

Omelett
Omelettmuffins er en arti måte å servere omelett på, og det lager seg selv i ovnen. Fra 6-7 måneder. Les om egg til barn her.

Egg
Eggerøre, speilegg, bløtkokt egg eller hardkokt egg. Trenger ikke serveres sammen med brødskive, men gjerne med grønnsaker.

Speltlompe
Speltlompe med fyll, for eksempel avokado, kalkunfilet, agurk og tomat. Ta det som passer best til barnets alder og smak! Smøreost er godt fra 10 måneder, før dette kan man droppe det.

Fylte wraps
Med kyllingsalat, tunfisksalat, laksebiter, grønnsaker, quinoa, spirer osv. Her er det bare fantasien som setter grenser, og kan serveres fra 6 måneder alt etter hva man fyller de med.

Polarbrød
Variasjon til den vanlige brødskiva, kan blant annet stikkes ut med pepperkakeformer. Oppskrift finner du her.

Fylte horn
Bruk en grov deig så blir det godt og sunt. Fyll med tomatsaus, kjøttdeig og ost, tacokjøttdeig, ost og mais, eller ost og skinke. Eller noe helt annet!

Sunne havrekjeks
Lager man grove kjeks med banan som søtning kan disse like gjerne serveres som et eget fullverdig måltid. Oppskrift på nydelig gode, myke havrekjeks finner du her.

Yoghurt
Yoghurt er ofte tilsatt veldig mye sukker – også de som markedsføres mot barn. Velg naturellyoghurt og tilsett selv frukt og bær! Kjører man yoghurt og frosne bær/frukt med stavmikser får man en veldig lettvint yoghurtis! Hjemmelaget granola/müsli er også godt på. Fra 10 måneder.

Middagsrester
Mange kaster kanskje den lille middagsresten, men hva med å putte den i morgendagens matboks? Eller la småen få det til kvelds? En super måte å unngå å kaste mat, og å fylle et ekstra måltid. Eller hva med å lage en god suppe eller salat til lunsj?

Byggrynsgrøt
Dette er riktignok grøt, men kanskje en annen variant enn de fleste bruker å lage. Oppskrift som passer fra 10 mnd finner du her. Man kan også lage en spennende grøt av quinoa!

Grove vafler/pannekaker
Denne oppskrifta gir grove, gode og veldig mettende pannekaker. Passer fra 10 måneder pga kumelk.

Er du likevel ute etter en god brødoppskrift, finner du det her!

Fett i barnemat

Babyer og barn trenger spesielt mye fett, og en god måte å tilføre fett i hjemmelaget mat er å bruke oljer. Det er mye å velge mellom, så her kommer en oversikt over hva det kan være greit å vite.

Meierismør
Meierismør kan gjerne brukes helt fra babyen starter med fast føde. Det tilfører nyttig fett, og en veldig god smak! Nå tenker kanskje mange at «meierismør er jo et meieriprodukt?» – og det stemmer. Meieriprodukter generelt anbefales fra 10 mnd i mat (kumelk som drikke fra 12 mnd). Grunnen til dette er at kumelk ikke har jern, og i tillegg er mettende. Å servere yoghurt som eget måltid til en liten baby som spiser kun små mengder mat, kan derfor føre til at babyen spiser mindre av jernrik mat. Altså kan det fortrenge jern fra kosten, og i tillegg kan kalsium fra melka til en viss grad hemme jernopptak. Når det gjelder meiersmør, så vil ikke tilførsel av dette føre i en jernrik grøt/middag føre til at babyen spiser mindre jernrik mat. Det vil derimot tilføre gode fettsyrer til den allerede jernrike retten, og kan helt trygt brukes.
Kaldpressede oljer
Kaldpressede oljer (eller extra virgin) er av den beste kvaliteten, da disse er 100% ren olje med alle næringsstoffer bevart. De fremstilles uten bruk av kjemikalier og varme, og bidrar til å øke forholdet mellom god og dårlig kolesterol i kroppen. De er overlegne på smak, næringsinnhold og helseeffekter, og er derfor det beste alternativet man kan velge.

Raffinerte oljer
Disse oljene varmpresses og utsettes for kjemisk behandling i framstillingen. Det fører til at verdifulle mineraler, vitaminer og andre forbindelser forsvinner fra oljen.

Vi bruker oljer i grøt, middag, smoothie, bakst osv. Vi bruker alltid økologiske, kaldpressede oljer. Oversikten gjelder for kaldpressede oljer:

Olivenolje
Olivenolje inneholder hovedsaklig enumettet fett, og har et høyt innhold antioksidanter, mangan, magnesium, fosfor, kalium og A- og E-vitamin. Inneholder betennelsesdempende forbindelser. Øker det gode kolesterolet (HDL), og senker det dårlige kolesterolet (LDL). Det er en myte at olivenolje ikke kan brukes til steking, les mer om det her

Bruksområder:
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i middag
– i dressinger og marinader
– på salat
– i bakst, f.eks. brød, pizzadeig og foccacia

Rapsolje
Består hovedsaklig av enumettede fettsyrer, og har en meget god sammensetning av omega 3 og omega 6 (ca. 1:1). Senker det skadelige kolesterolet.

Bruksområder:
– steking under 180 grader
– i middag
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i dressinger og marinader
– på salat
– i bakst, f.eks. brød og kaker

Linfrøolje
Har et høyt innhold av omega 3 og lignaner, og mye flerumettede fettsyrer. Skal ikke varmes opp.

Bruksområder:
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i smoothie
– på salat
– i kalde dressinger

Kokosolje
Innholder mye lettfordøyelige halvlange mettede fettsyrer, som fører til at kroppen foretrekker å bruke dette til energiproduksjon fremfor lagring i kroppen. Smaker kokos, så ha det i bakhodet med tanke på bruksområder :-) Innimellom kommer det noe oppgulp i media om at kokosolje ikke skal være bra, men du kan lese hva Berit Nordstrand sier om saken, og helt trygt bruke kokosolje!

Bruksområder:
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i smoothie
– til steking
– en rekke andre bruksområder, som hudpleie, hårpleie osv.

OBS: Når jeg skriver at oljen kan brukes i hjemmelaget grøt er det viktig å røre inn oljen i lunken/spisevarm grøt. Oljens skal ikke kokes eller tilsettes i glovarm grøt.

OBS 2: omega 3-fettsyrene i vegetabilske oljer kan ikke erstatte omega 3 fra marine oljer (DHA og EPA).

Grove pannekaker

Grove pannekaker metter godt og kan spises til både frokost, lunsj, middag og kvelds. De kan serveres både varme og kalde. Denne oppskrifta gir ca 16-18 pannekaker, nok til 2 voksne og 2 små barn.

Du trenger:
4 egg
2 1/2 dl sammalt spelt
1 dl lettkokte havregryn
1 l melk
3 1/2 dl siktet speltmel / fibra fullkornshvetemel
2-3 ss smeltet smør eller olje

Visp eggene lett, rør inn sammalt spelt og havregryn. Spe med halvparten av melka og tilsett nesten all siktet spelt. Rør til en glatt, klumpfri røre. Rør inn resten av melka og melet, og rør til slutt inn smør. Dekk bollen med plast og la røra svelle i ca. 30 minutter.

Smelt litt smør i en middels varm stekepanne og ha i så mye røre at det akkurat dekker bunnen. Drei stekepanna rundt slik av røra blir jevnt fordelt. Når overflata er stivnet snur du pannekaka og steker litt videre på andre sida.

Røra kan oppbevares i kjøleskap et par dager, eller fryses!

Verdens beste brød – eltefritt!

Dette er vårt absolutte favorittbrød. Det er saftig, har god skorpe, og er overraskende godt – selv etter frysing! Frø og gryn kan man variere etter smak. Brødet er veldig godt i matpakken, for det ryr ikke!

Dette brødet kan også langtidsheves over natta – les mer i bunnen av innlegget!

Denne oppskrifta gir 2 store eller 3 små brød:

600 g siktet speltmel (evt. siktet hvete)
300 g sammalt spelt/emmer (evt. annet grovmalt korn)
100 g linfrø
150 g havregryn
50 g sesamfrø
50 g chiafrø
1 ss fiberhusk (kan sløyfes, men anbefales da det forhindrer at brødene smuldrer opp)
1 pk gjær (tørr eller fersk)
1 l vann
2 ss kaldpresset olje – oliven eller raps

Bland tørrgjær i det tørre (bruker du fersk gjær blander du den ut i vann før du blander i det tørre), og rør det hele sammen til en løs deig som ser omtrent slik ut:

Hev på lunt sted i omtrent 60 minutter, og fordel deigen over i to (2 L) eller 3 (1,5 L) brødformer. Dekk formene med plast eller et håndkle og etterhev i ca. 60 minutter til deigen når toppen av forma. Varm ovnen til 225 grader og stek brødene midt i ovnen i ca. 30 minutter. Ta brødene ut av forma, og stek videre i 10-15 minutter. Brødet er ferdig når det gir en hul lyd når du banker på det.

Avkjøl på rist. Skal det fryses er det viktig å avkjøle helt før det legges i pose og fryses.

Jeg bruker nokså brede former på 2 liter, så i mine former blir ikke brødene så høye. :-)

Dette brødet kan kaldheves over natta, noe som er positivt for næringsopptak og fordøyelighet! Da gjør du følgende:

1. bruk kun 1/2-1 ts gjær
2. bruk kaldt vann
3. sett til heving på kjøkkenbenken over natta (8-14 timer), hvis du skal heve lenger bør den stå i kjøleskap
4. ha hevet deig over i former og etterhev på lunt sted. Stek som angitt over!

Grove matmuffins!

I Norge blir det gjerne mye brødmat i løpet av en dag, og det er fort gjort å gå lei, eller spise det samme hele tida. Matmuffins er et godt alternativ til brøtmaten og er morsomt for de små, både i matpakken og hjemme. De kan også varieres i det uendelige! I denne oppskrifta har jeg brukt yoghurt, så den passer fra 10 måneders alder.

Til 6-8 små muffins trenger du:
1 dl fibra hvetemel
1 dl havremel (kan knuse havregryn)
1 ts bakepulver
1 klype salt
100 g revet squash
40 g revet ost
2 egg
3 ss rapsolje
100 g naturellyoghurt
krydder etter ønske (her ble det brukt litt pepper, ca. 2 ts tørket basilikum, 1 ta løkpulver og 1 ts paprikapulver)

Bland sammen mel, bakepulver og eventuelt salt. Visp sammen egg, olje og yoghurt. Bland alle ingrediensene sammen til en tykk røre som seg omtrent slik ut:Fyll muffinsformer 2/3 fulle av røre. Stek midt i ovnen ved 200 grader, i ca. 20-25 minutter. Avkjøl på rist.
Disse er helt supre å fryse ned, så man kan gjerne dobbel (eller tredoble) oppskrifta. Tar man opp muffins om morgenen er de tint opp i matpakken til lunsj.

Forslag til andre typer fyll:
– skinke og ost
– fetaost, rødløk og soltørket tomat
– tacokjøttdeig, mais og nachochips
– bacon og kokt egg
– brokkoli, løk og kylling
– … kun fantasien setter grenser!

Myke havrekjeks uten tilsatt sukker

Kjeks er ofte tilsatt mye sukker. Med denne oppskriften kan man gi barna kjeks med god samvittighet, til og med til frokost! Disse kan spises fra 6 mnd.

Til ca. 15 kjeks trenger du:
1 dl lettkokte havregryn
1,5 dl havremel
1/2 ts bakepulver
1/2-1 ts krydder (muskat, malt ingefær, kardemomme, kanel)
1 stor, godt moden banan (evt. 2 små)
2 ss kaldpresset kokosolje (evt oliven/raps)

Mos banan og bland i olje. Rør inn det tørre, det skal bli en klebrig masse. Bruk skje og klikk ut en passende mengde på et bakepapirkledd stekebrett. Denne røra flyter ikke utover ved steking, så klem dem gjerne ned til ønsket høyde. Stek midt i ovnen på 175 grader i 12-16 minutter. Avkjøl litt før servering.

Disse er aller best ferske og lune. Jeg kan love at disse får ben å gå på! :-) Kjeksene kan fryses! Varm de et par minutter i ovnen, eller spis de lunkne.

Pålegg til baby og små barn

Brødmat anbefales fra omtrent 7 måneders alder i Norge. Mange babyer starter ferden inn i brødmatens verden med leverpostei. Det er ofte populært hos de små, og inneholder blant annet mye jern som er supert sammen med korn. Man trenger likevel ikke begrense seg til dette, men kan gjerne tilby et variert utvalg av pålegg på brødskivene!

 

Disse pålegg kan brukes fra første skive:

Leverpostei
… eller annen postei. Kyllingpostei, for eksempel!

Kaviar
Husk at kaviar har litt salt, så velg en av de med lavere saltinnhold. Det utgjør likevel ikke mye salt, så det går bra å gi kaviar nå og da.

Smør
Smør på godt brød er et sikkerstikk. Eller, hva med hjemmelaget mandelsmør? Nam!

Frukt
Most banan, revet eple, nektarin, plomme … Bruk barnets favoritt.

Bær
Masse antioksidanter, og kan gjerne serveres rene fremfor å bruke sukkerrikt syltetøy.

Grønnsaker
Prøv avokado eller moste erter?

Makrell i tomat
Sunt og godt, med masse gode omega 3-fettsyrer! Hva med å lage eget laksepålegg av most laks med litt pepper?

Skivet kjøtt
Kylling, kalkun, kokt skinke.

Prim
Ofte godt likt på grunn av søt smak. Sprett-primen har mye jern, og er ikke tilsatt konserveringsmidler.

 

Fra omtrent 10 måneders alder kan man utvide med alle typer meieriprodukter:

Smøreost
Med forskjellige smaker.

Hvitost
.. og brunost.

og egg
Hardkokt, bløtkokt, eggerøre, omelett.

I og med at barn ikke får i seg enorme mengder pålegg ved brødmåltidene er det egentlig ikke strenge «regler» å følge. Skal en likevel følge norske helsemyndigheters råd kan en vente litt med meieriprodukter.