Smaksprøver til baby

Et spørsmål jeg ofte får er – hva kan man gi til de minste barna som smaksprøver?

Det er veldig kjekt å la barna smake på én og en smak, både for å venne de på hva hver enkelt råvare smaker – og fordi man da lett kan oppdage eventuelle reaksjoner. Angående hva det enkelte barnet tåler – her må man bare prøve seg fram. Noen kan reagere med hard mage på avokado, andre kan bli løs i magen. Ut fra et allergiståsted er det uansett ingen grunn til å vente med introduksjon av matvarer, så her må man prøve seg fram og finne ut hva som passer for hvert enkelt barn. Får babyen en mild reaksjon kan man vente en uke eller to og prøve igjen.

WHO og Helsedirektoratet anbefales fullamming i 6 mnd. Noen velger å begynne med smaksprøver før dette, men det bør ikke innføres fast føde tidligere enn 4 mnd. Smaksprøver er små. 1 ts til å begynne med. Morsmelk (eventuelt erstatning) bør være det som utgjør måltidene.

Det kan være lurt å innføre nye matvarer på dagtid, da slipper man at en eventuell reaksjon går hardt utover nattesøvnen. Man kan gjerne tilby mange ulike typer matvarer, det er spennende med smaker. Men som nevnt, jeg anbefaler å bruke god tid på å la de få én og en smak før man blander.

Frys ned grønnsaksmos, fruktmos og mer i isbitformer. Flytt de frosne isterningene over i fryseposer, så er isbitformene klare til bruk igjen. Dette er helt supert for smaksprøver, da de bare spiser en liten ts eller to. Én isterning er en smaksprøve. Du slipper å kaste mat dersom ting ikke faller i smak. Og du kan lett ta opp isterninger av ulike smaker og blande sammen når det er tid for det.

Under kommer forslag på hva man kan gi til en baby når de begynner med den første maten. Det finnes garantert flere også!

 

Dampede/kokte grønnsaker

– søtpotet
– brokkoli
– blomkål
– romanesco
– pastinakk
– gulrot
– gresskar i alle varianter
– squash
– kålrot
– persillerot
– mais
– tomat (kan være litt kraftig alene, så prøv gjerne et par andre grønnsaker før tomat)
– erter og sukkererter
– jordskokk
– paprika

– potet (unngå stavmikser) – kan blandes med litt eple dersom det ikke faller i smak

Vent med spinat, rødbete, selleri og nesle til 12 mnd. Dette pga. nitrat som omdannes til nitritt og hemmer oksygenopptak. Bittelitt er ikke direkte farlig, men det rådes til å begrense dette før ettårsalderen. Finnes mye annet godt å gi! Løk, kål, erter osv er greit, man må bare prøve seg fram i forhold til eventuelle luftplager hos det enkelte barnet. Har babyen sensitiv mage kan man vente litt med typisk luftdannende mat.

 

Rå grønnsaker

– avokado
– squash
– tomat (kan være litt kraftig alene, så prøv gjerne et par andre grønnsaker før tomat)
– agurk
– paprika

 

Frukt

– fersk aprikos (kan være syrlig på smak)
– banan (godt moden banan er søtere på smak og lettere på magen)
– eple
– mango
– pære
– plommer
– melon i varianter (honningmelon inneholder ikke honning)
– fersken
– nektarin
– mango
– papaya
– ananas
– kiwi
– druer
– persimon / sharon
– appelsin, klementin

Sitrus og tropiske frukter er greit, men de kan være sure for magen så greit å prøve forsiktig. Prøv gjerne endel annen frukt før du begynner med sitrus/tropisk frukt.

 

Tørket frukt

– aprikos
– svisker
– fiken
– dadler

Supert for magen! Velg økologisk tørket frukt da disse ikke inneholder e-stoffer som svoveldioksid. Får kjøpt på helsekost, Coop (Änglamark-serien), ICA (ICA sin egen øko-serie), Meny…

Fremgangsmåte for mos av tørket frukt

 

Bær

– blåbær
– bringebær
– bjørnebær
– rips
– jordbær
– stikkelsbær
– solbær

 

Hjemmelaget grøt

– hirse
– emmer
– enkorn
– bokhvete
– havre
– quinoa
– spelt
– rug
– rismel og maismel (bør ikke være hovedgrøt da disse er jernfattige)

Oppskrifter på babygrøt

Annet

– bløtkokt eggeplomme

– byggryn
– linser og bønner
– fullkornspasta
– ris
– quinoa
– couscous og bulgur

– fisk (ren filet)
– kylling (uten saltlake/marinade)
– storfekjøtt, annet kjøtt.

Byggryn og annet tilbehør er fint å tilføre i mat når man begynner å sette sammen hele måltider. Det er også helt supert som fingermat, hvor barnet plukker opp og spiser maten selv. Når man begynner å introdusere kjøtt/fisk bør dette være rene produkter uten tilsatt salt, konserveringsmidler osv. Følg med at magen henger med før du begynner med store måltider.

IMG_3332.JPGFingermat er så gøy! Føler meg som supermann

Emmergrøt

Emmer er et nydelig kornslag å koke grøt på. Det har en god og nøtteaktig smak, er rikt på jern og har en mild form for gluten som de fleste tåler veldig godt. Jeg bruker finmalt emmer fra Holli mølle og den finner man på helsekost. Kjempegodt i brød, pannekaker mer mer.

Denne grøten kan man begynne med fra babyen starter med fast føde. Oppskrifta under er til omtrent 1 porsjon.

Du trenger:
1,5 dl vann
2 ss emmermel
1 ts kaldpresset olje eller smør

Rør sammen mel og vann i en kjele. La dette stå en time, eller gjerne over natta, for å gjøre jernet mer tilgjengelig. Kok så opp grøten under omrøring, la den koke på svak varme til ønsket konsistens. Dette tar gjerne 3-5 minutter.

Kjøl ned grøten til spisevarm temperatur (gjerne ved å bruke en terning fruktmos fra fryseren), og rør så inn kaldpresset olje. Smør kan du ha i varm grøt.
IMG_7872.JPGDenne grøten er kokt på emmermel, så har jeg rørt inn smør, mos av tørket aprikos, havregryn og malte chiafrø. Variasjonsmulighetene er mange!

Økologisk tørket frukt er supert for å tilsette mer smak og jern i grøten. Dette lager du slik!

Ønsker du å lese mer om jern og hjemmelaget grøt finner du et innlegg om det her.

Havregrøt uten koking

Kjøleskapsgrøt, overnight oats, havregrøt uten koking… Dette er helt genialt for barn (og voksne) som er sultne i det øyeblikket de våkner! Også supert for matpakke, da den kan slenges rett i sekken når man er på vei ut døra. Variasjonsmulighetene er også store, så denne grøten trenger ikke bli ensformig og kjedelig!

Du trenger:

1,5 dl havregryn
1 dl eplemost eller eplejuice
3 ss naturellyoghurt (sløyfes til barn under 10 mnd)
evt. frø, mandler, nøtter, frukt..

Bland alt sammen og sett i en bolle i kjøleskap et par timer, eller over natta. Server som den er eller rasp 1/2 eple over (eple kan også raspes i kvelden du lager den). Er grøten for tykk neste morgen kan du spe den ut med litt eplemost, yoghurt eller vann. Kan også serveres med linfrø, kvernede mandler eller nøtter. IMG_7700-0.JPG

Variasjon:
– ha i noen ts frø, nøtter eller mandler
– bruk kanel eller kardemomme i grøten
– ha i en skje honning (12 mnd +)
– bland inn most banan, raspet pære, mango, tørket frukt, bær, granateplefrø e.l
– rør i en skje mandelsmør eller usaltet nøttesmør (hjemmelaget)
IMG_7697.JPG

Fett i barnemat

Babyer og barn trenger spesielt mye fett, og en god måte å tilføre fett i hjemmelaget mat er å bruke oljer. Det er mye å velge mellom, så her kommer en oversikt over hva det kan være greit å vite.

Meierismør
Meierismør kan gjerne brukes helt fra babyen starter med fast føde. Det tilfører nyttig fett, og en veldig god smak! Nå tenker kanskje mange at «meierismør er jo et meieriprodukt?» – og det stemmer. Meieriprodukter generelt anbefales fra 10 mnd i mat (kumelk som drikke fra 12 mnd). Grunnen til dette er at kumelk ikke har jern, og i tillegg er mettende. Å servere yoghurt som eget måltid til en liten baby som spiser kun små mengder mat, kan derfor føre til at babyen spiser mindre av jernrik mat. Altså kan det fortrenge jern fra kosten, og i tillegg kan kalsium fra melka til en viss grad hemme jernopptak. Når det gjelder meiersmør, så vil ikke tilførsel av dette føre i en jernrik grøt/middag føre til at babyen spiser mindre jernrik mat. Det vil derimot tilføre gode fettsyrer til den allerede jernrike retten, og kan helt trygt brukes.
Kaldpressede oljer
Kaldpressede oljer (eller extra virgin) er av den beste kvaliteten, da disse er 100% ren olje med alle næringsstoffer bevart. De fremstilles uten bruk av kjemikalier og varme, og bidrar til å øke forholdet mellom god og dårlig kolesterol i kroppen. De er overlegne på smak, næringsinnhold og helseeffekter, og er derfor det beste alternativet man kan velge.

Raffinerte oljer
Disse oljene varmpresses og utsettes for kjemisk behandling i framstillingen. Det fører til at verdifulle mineraler, vitaminer og andre forbindelser forsvinner fra oljen.

Vi bruker oljer i grøt, middag, smoothie, bakst osv. Vi bruker alltid økologiske, kaldpressede oljer. Oversikten gjelder for kaldpressede oljer:

Olivenolje
Olivenolje inneholder hovedsaklig enumettet fett, og har et høyt innhold antioksidanter, mangan, magnesium, fosfor, kalium og A- og E-vitamin. Inneholder betennelsesdempende forbindelser. Øker det gode kolesterolet (HDL), og senker det dårlige kolesterolet (LDL). Det er en myte at olivenolje ikke kan brukes til steking, les mer om det her

Bruksområder:
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i middag
– i dressinger og marinader
– på salat
– i bakst, f.eks. brød, pizzadeig og foccacia

Rapsolje
Består hovedsaklig av enumettede fettsyrer, og har en meget god sammensetning av omega 3 og omega 6 (ca. 1:1). Senker det skadelige kolesterolet.

Bruksområder:
– steking under 180 grader
– i middag
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i dressinger og marinader
– på salat
– i bakst, f.eks. brød og kaker

Linfrøolje
Har et høyt innhold av omega 3 og lignaner, og mye flerumettede fettsyrer. Skal ikke varmes opp.

Bruksområder:
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i smoothie
– på salat
– i kalde dressinger

Kokosolje
Innholder mye lettfordøyelige halvlange mettede fettsyrer, som fører til at kroppen foretrekker å bruke dette til energiproduksjon fremfor lagring i kroppen. Smaker kokos, så ha det i bakhodet med tanke på bruksområder :-) Innimellom kommer det noe oppgulp i media om at kokosolje ikke skal være bra, men du kan lese hva Berit Nordstrand sier om saken, og helt trygt bruke kokosolje!

Bruksområder:
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i smoothie
– til steking
– en rekke andre bruksområder, som hudpleie, hårpleie osv.

OBS: Når jeg skriver at oljen kan brukes i hjemmelaget grøt er det viktig å røre inn oljen i lunken/spisevarm grøt. Oljens skal ikke kokes eller tilsettes i glovarm grøt.

OBS 2: omega 3-fettsyrene i vegetabilske oljer kan ikke erstatte omega 3 fra marine oljer (DHA og EPA).

Chiagrøt

20140503-103618.jpgChiagrøt med havregryn og rørte bringebær

Chiafrø er små frø som opprinnelig ble brukt av aztekere og mayaindianere. De er rike på kalsium, fettsyrer (blant annet mye omega 3!), fiber, protein og antioksidanter.

Frøene kan gjerne knuses eller bløtlegges, eller brukes som de er i for eksempel brød, knekkebrød og grøt. Denne grøten er superenkel å lage, bare man husker å gjøre den klar kvelden før. Frøene er små, og blir mye når de sveller. Passer for barn fra ca. 8 mnd. Fremgangsmåten er som følger:

1-2 ss chiafrø
1 dl melk (kumelk, havremelk, mandelmelk…)
evt. litt havregryn

Bland frø og melk i en skål, rør rundt. Dekk skåla med plast og sett den i kjøleskapet over natta. Voila! Smakssett med friske/røre bær, litt honning (fra 12 mnd), frukt eller lignende.

Rør gjerne i grøten en gang eller to før du legger deg, så blir frøene godt blandet med væska.

Byggrynsgrøt – oppskrift

Byggryn er i vinden om dagen, og det får velfortjent oppmerksomhet så sunt og godt det er. Det er rikt på blant annet kostfiber og folat, og selv om det inneholder gluten er det mange som tåler dette selv om de ikke tåler «super»gluten i hvitt hvetemel. Det selges i vanlig butikk, og er utrolig rimelig i pris. Byggrynsgrøt passer fra 10-12 mnd, ettersom den er kokt på melk.

Byggrynsgrøt – 2 porsjoner

1 dl byggryn
2 1/2 dl vann
1/2 l melk
1/4 ts salt
evt. 1 dl lettkokte havregryn

Legg byggryn i kaldt vann over natta, hell så av bløtleggingsvannet. Ha melk, byggryn og salt i en kjele og kok opp under omrøring. La grøten småkoke i ca. 30-45 minutter til byggrynene er møre. Tilsett eventuelt havregryn og la det småkoke et par minutter til.

Melka kan erstattes med vann eller havremelk.

Bilde fra melk.no

Bilde fra melk.no

Forslag til topping:

1 ss smør
Honning og en klype kanel (fra 1 år)
Rørte bær
Kardemomme
Finhakkede nøtter
Tørket frukt

… eller en kombinasjon av det du liker best!

Til de som liker litt glattere konsistens er byggmelsgrøt et alternativ.

Byggmelsgrøt – ca. 2 porsjoner
1 1/2 dl byggmel
1/4 dl havrekli
1/4 l skummet kulturmelk
1/4 l melk
evt. 1/4 ts salt

Bland mel, kli og kulturmelk og rør til det koker. Spe med melk, og la grøten koke 6-8 minutter. Rør av og til. Tilsett eventuelt salt. Kan også lages på vann eller havremelk.

Hjemmelaget grøtpulver – oppskrift

Når man er ute på farten er det ikke alltid så lett å få kokt grøt. Grøtpulver er enkelt og praktisk, og hva er vel bedre enn hjemmelaget grøtpulver? Denne oppskriften er Margit Vea sin.

Hjemmelaget grøtpulver
25 g gjær
1 l vann
1-2 ts salt
8 dl sammalt hvete, gjerne spelt
4 dl havregryn
4 dl hirseflak
ca. 1/4 glass maltekstrakt
ca. 1 l hvetemel, gjerne spelt

Bland ut gjæren i fingervarmt vann. Ha i salt, malt og de ulike meltypene etter tur. Tilsett fint hvetemel til deigen blir passe smidig, og elt deigen 5-10 minutter i kjøkkenmaskin. Hev deigen i bollen til dobbel størrelse (45-60 minutter). Form 2-3 brød etter hvor store brødformer du har, etterhev i formene i ca. 45 minutter.

Stek brødene nederst i ovnen ved 200 grader i ca. 1 time. Skjær brødet i skiver og tørk dem i ovnen ved 100 grader i 1 time, eller til de får konsistens som kavring. Lund kavringene i food processor.

Nå har du grøtpulver! Det kan blandes direkte i morsmelk, morsmelkerstatning eller vann. Blandingen sveller endel, så man trenger ikke like mye pulver som ved kjøpegrøt.

I prinsippet kan man tørke alle typer brød, men pass på at det er grovt og inneholder jernrike kornslag som hirse.

Nok jern i hjemmelaget grøt?

Jern i hjemmelaget grøt – får barnet mitt nok?

Babyer har et medfødt jernlager som varer i omtrent 6 måneder. Etter dette trenger de jern gjennom kosten, mer enn det de får tilført via melk. Jern fra morsmelk er veldig lett tilgjengelig for opptak i barnekroppen, men det er ofte ikke nok til vekst og utvikling når babyen krever mer.

Det er viktig å gi babyen jernrike matvarer. Gode kilder til jern er blant annet:

  • Kjøtt (spesielt rødt kjøtt) og innmak
  • Fet fisk som makrell, sild, laks og sardiner
  • Fullkorn, spesielt havre, hirse og quinoa)
  • Tørket frukt som aprikos, svisker og fiken
  • Frukt og grønnsaker med kraftig grønnfarge (kiwi, brokkoli..)
  • Bær og belgfrukter

Animalsk jern tas bedre opp enn vegetabilsk jern, og jern fra kjøtt bidrar til at jern fra planteriket tas opp bedre. Vitamin C øker opptaket av jern i kroppen, mens melkeprodukter (kalsium) hemmer opptaket. Det er derfor lurt å gi mat rik på vitamin C sammen med jernrik mat, og vente med meieriprodukter til 10 mnd (kumelk som drikke fra 12 mnd). Ett av dagens jernrike måltid kan gjerne gis helt uten melkeprodukter, og sammen med mat rik på vitamin C.

Hvis man lager grøt av jernrike kornslag og gir middag av jernrike matvarer bør dette kunne dekke babyens jernbehov. For å øke jernmengden i kosten kan man ta noen grep:

  • Lag babygrøt av jernrike kornslag som hirse, havre, quinoa, amaranth… Unngå rismel, maismel og semulegryn i det daglige. Bløtlegg mel/gryn/korn før du koker grøt – dette gjør jernet mer tilgjengelig. Bruk eventuelt morsmelk/-erstatning når du tilbereder grøten.
  • Gi C-vitaminrik mat i forbindelse med jernrike måltid. For eksempel: mos av økologiske tørkede aprikoser/fiken/svisker til grøten. Disse er dessuten jernrike i seg selv. (Rå) Paprika inneholder mye vitamin C, og er supert til brødmat og middag!
  • Lag middag av jernrike grønnsaker og bruk jernrike proteinkilder som storfekjøtt, fet fisk, leverpostei, lever, innmat osv. i matlaginga.
  • Ikke gi kumelk som drikke før barnet er 1 år (kan brukes i matlaging fra ca 10 mnd). Dette kan fortrenge jernrik mat fra kosten, og kalsium hemmer jernopptaket.

En oversikt over jerninnhold i noen utvalgte matvarer (oppgitt per 100 g):

Jernberiket kjøpegrøt (tilfeldig plukket fra butikkhylla) – 7,5 mg

Havregryn – 3,7 mg
Sammalt hvetemel – 4,1 mg
Quinoa – 4,6 mg
Hirse – 4,8 mg
Havrekli – 5 mg
Havremel – 5 mg
Amaranth – 7,5 mg

Brokkoli – 0,7 mg
Grønne bønner – 1,2 mg
Dadler – 1,3 mg
Frosne erter – 1,3 mg
Grønnkål – 1,7 mg
Rå asparges – 2,1 mg
Karbonadedeig – 2,1 mg
Svisker – 2,9 mg
Tørket aprikos – 4,1 mg
Tørket fiken – 4,2 mg
Tørre erter – 4,7 mg
Tørre brune bønner – 5 mg
Leverpostei – ca 6-9 mg

Grøt av ca 30 g hirse (tilsvarer pulver til 1 porsjon kjøpegrøt) vil gi ca 1,5 mg jern. Tilsetter man i tillegg 15 g tørket aprikos vil det gi ytterligere 0,6 mg jern. Da har man 2,1 mg – nesten samme mengde som en porsjon kjøpegrøt som har 2,5 mg jern. Gir man i tillegg litt svisker som mellommåltid og et par paprikastrimler sammen med leverposteibrødskiva er man kjapt opp i samme mengde jern som i kjøpegrøt. De som lager hjemmelaget babymat har ofte et større fokus på jern i maten og velger jernrike matvarer til middag (og andre måltider). Ferdigmat på glass har oftest under 8 % kjøtt eller fisk, mens med hjemmelaget mat kan man øke dette.

Et alternativ kan være jerntilskudd. Dette er ikke noe norske myndigheter anbefaler (blant annet pga at jernberiket grøt er så vanlig), mens i Danmark er det vanligere med hjemmelaget grøt, og der anbefaler de 8 mg jerntilskudd daglig mellom 6-12 måneder. Skal man bruke jerntilskudd kan jeg anbefale Nycoplus Neo-fer mikstur som har 9 mg jern per ml. Kjøpes på apotek. Denne inneholder toverdig jernfumarat, som er en veldig lettabsorberbar jernform. Også samme form for jern som er tilsatt i kjøpegrøt. Likevel vil jeg ikke anbefale å blindt gi jerntilskudd, men helst snakke med lege/annet helsepersonell først. Man kan tross alt få for mye jern også!

Havre- og hirsegrøt – oppskrift!

Har tidligere lagt ut en oppskrift på havre- og hirsegrøt hvor det blir brukt havregryn. Denne passer for litt større barn, men her kommer en oppskrift man kan bruke fra 5-6 måneder! Mengden vann er også mindre her, men det kan man tilpasse etter hvor mye babyen spiser og hvor tykk konsistens de liker.

75 ml vann
1 god ss havremel
1 ss hirseflak (kan også bruke hirsemel for en enda jevnere grøt)

Bløtlegg gjerne mel og flak noen timer (eventuelt over natta) før tilbereding, dette tilgjengeliggjør jernet. Kok opp grøten, og kok på svak varme i omtrent 5 minutter. Hvis mel/flak har ligget i bløt blir koketiden kortere enn ved bruk av tørre ingredienser. Avkjøl grøten og rør inn 1 ts kaldpresset olje.

Jeg bruker å lage denne med 1 isbit fruktmos, først og fremst for å gi litt vitamin C, men også for å variere smaken. Eksempler er sviske, tørket aprikos, eple, pære. Dette er også en utmerket måte å kjøle grøten til spisetemperatur.

Risgrøt til baby – oppskrift

Risgrøt er glutenfri, blir helt glatt i konsistensen og passer fra 5-6 måneder. Dette er foreløpig nok til én porsjon risgrøt til Olav:

2 ss rismel
1,5 dl vann

Kok opp mel og vann og la det koke på svak varme til grøten tykner. Tar noen minutter. Avkjøl grøten og tilsett 1 ts kaldpresset rapsolje i spisevarm grøt.

Tilsetter gjerne litt aprikosmos eller sviskemos i grøten. Rismel har veldig lite jern, så dette bør ikke være hovedgrøt for barna. Det samme gjelder maisgrøt og semulegrynsgrøt.

Maisgrøt – oppskrift

Maismel er glutenfritt, og dermed et godt alternativ for en rolig start på grøtspisinga. Passer fra 5-6 måneder. Hjemmelaget babygrøt av maismel lager jeg på denne måten:

2 ss maismel
1 dl vann

Kok opp mel og vann, og la det koke på svak varme i et par minutter til grøten har tyknet. Avkjøl grøten og bland inn 1 ts kaldpresset olje rett før servering.

20130803-143251.jpg
Jeg tilsatte en isterning sviskemos for å gi grøten litt mer smak, og for å hjelpe på fordøyelsen. Det gikk ned på høykant!

Maismel inneholder lite jern, så jeg tilsetter to dråper 9 mg/ml jern(III)fumarat. Dette er samme type jern som er tilsatt i industrigrøt, og den typen jern som lettest tas opp i kroppen. I og med at vi ikke har begynt med middag ennå gir vi litt jerntilskudd på de dagene Olav får grøt som er laget på jernfattig mel. Kan likevel ikke anbefale dette uten å forhøre seg med lege.

Hjemmelaget hirsegrøt

I dag fikk Olav smake hjemmelaget hirsegrøt av hirsemel. Det ble en suksess, og han spiste flere skjeer. Prøvde å lage i går også, men den ble så tynn! Så i dag lagde hirsegrøt slik:

1 dl vann
2 ss hirsemel
evt. 1/2 ts smør eller olje

Bløtlegg gjerne melet noen timer eller over natta for å gjøre jernet mer tilgjengelig. Kok opp mel og vann og la det småkoke i 3-5 minutter. Bruk svak varme slik at det ikke brenner seg. Avkjøl og server! Grøten tykner litt mens den avkjøles. Man bør prøve seg fram med mengde mel siden babyene godtar ulike konsistenser. Olav liker hvertfall ikke maten for tynn!

Vi venter litt med å tilsette smør eller olje for at Olav skal få venne seg til grøtsmaken alene. Kommer til å bruke 1 ts kaldpresset rapsolje på 2 dl væske.

Jeg delte grøten i to porsjoner, og satte halvparten i kjøleskapet. Når barna ennå er på smaksprøvestadiet vil dette være altfor mye til to porsjoner, men man trenger litt væske for å få kokt grøten. Jo mindre kasserolle, jo mindre vann trenger man :-)

20130625-171310.jpg

Oppskrifter på babygrøt

I og med at Olav ikke er så gammel ennå kommer vi kun til å starte med små smaksprøver framover. Når vi skal starte opp med faste måltider vil vi begynne med hirsegrøt og venne han på den smaken, for så å innføre frukt, grønnsaker osv. Da jeg begynte å søke etter inspirasjon til babymat»prosjektet» vårt kom jeg over Margit Vea, ei dame som blant annet har skrevet flere kokebøker for både barn og voksne. Jeg kommer til å legge ut endel oppskrifter hentet fra hennes bok Lettlaget barnemat.

Noen generelle fordeler med hjemmelaget mat:

  • Du har full kontroll over hva maten inneholder
  • Du kan velge ut matvarer spesielt rike på jern, vitamin C, vitamin b12 osv…
  • Du kan unngå salt, sukker og konserveringsmidler
  • Du kan introdusere én matvare om gangen
  • Du kan lage mat med den konsistensen du vil – fra puré til grovmost og finkuttet
  • Du kan bruke ingredienser resten av familien spiser – barnet vil raskere venne seg til familiens mat
  • Det er som regel rimeligere å lage mat fremfor å kjøp ferdigmat
  • Du kan velge økologisk
  • Veldig mye babymat er tilsatt palmeolje! Dette kan unngås ved å lage selv
  • Du kan lage helt fritt for gluten og melk (om det er nødvendig)
  • Industriprodusert grøt inneholder ofte mange enkle sukkerarter og smaker søtt. Når du lager grøten selv trenger du ikke lage den like søt på smak

Grøt kan lages av mange ulike kornslag, og man kan gjerne blande flere sammen. Til å begynne med kan det være fint å prøve seg fram med glutenfrie kornslag, siden disse er litt lettere for de små magene å håndtere. Oppskriftene som følger er helt uten melk, og merket GF om de er glutenfri. Havre er naturlig glutenfritt, men ikkeholder ofte gluten fra produksjonen. Velg derfor glutenfri havre fra butikk/helsekost om du ønsker dette. Grøten bør kokes på svak til middels varme så den ikke svir seg. Oppskriftene rekker til ca. 1-2 porsjoner grøt.

Hirsegrøt (GF)
0.5 dl hirseflak
2 dl vann
evt. 1 ts smør/kaldpresset olje fra kokos eller raps

Kok opp vann, tilsett hirse og eventuelt smør. La koke et par minutter. Når jeg lager grøt av hirsemel bruker jeg ca. 2-3 ss mel per dl vann, og koker det opp sammen. For å oppnå en god konsistens av hirsemel bruker jeg ofte litt bokhvetemel. Ved bruk av olje tilsetter du denne i temperert grøt.

Maisgrøt / risgrøt (GF)
2 ss maismel /rismel
2 dl vann
evt. 1 ts smør/kaldpresset olje fra kokos eller raps

Bland vann og mel, kok opp under. La koke i ca. 5 minutter. Disse blir veldig fine i konsistensen, men inneholder lite jern og bør ikke være en daglig del av kosten.Ved bruk av olje tilsetter du denne i temperert grøt. Smør kokes eventuelt sammen med grøten, mens olje tilsettes i temperert grøt.

Havregrøt (GF)
2-3 ss havremel (eller havregryn til større barn)
1.5 dl vann
evt. 1 ts smør/kaldpresset olje fra kokos eller raps

Kok opp mel og vann og rør godt underveis. La grøten koke i 3-5 minutter. Smør kokes eventuelt sammen med grøten, mens olje tilsettes i temperert grøt.

Bokhvetegrøt (GF)
2-3 ss bokhvetemel
1.5 dl vann
evt. 1 ts smør/kaldpresset olje fra kokos eller raps

Kok opp mel og vann og rør godt underveis. La grøten koke i 3-5 minutter. Smør kokes eventuelt sammen med grøten, mens olje tilsettes i temperert grøt.

Bokhvete- og havregrøt
2 ss bokhvetemel
1 ss havremel
2 dl vann
evt. 1 ts smør/kaldpresset olje fra kokos eller raps

Kok opp mel og vann og rør godt underveis. La grøten koke i 3-5 minutter. Smør kokes eventuelt sammen med grøten, mens olje tilsettes i temperert grøt.

Havre- og hirsegrøt
0.5 dl lettkokte havregryn eller havrekli
0.5 dl hirseflak
3 dl vann
evt. 1 ts smør/kaldpresset olje fra kokos eller raps

Kok opp gryn, flak og vann under omrøring. La det koke i ca. 5 minutter. Smør kokes eventuelt sammen med grøten, mens olje tilsettes i temperert grøt. Denne grøten er fin som introduksjon til glutenholdige kornslag.

Grovmelsgrøt av sammalt hvete
4 ss sammalt hvete
2 dl vann
evt. 1 ts smør/kaldpresset olje fra kokos eller raps

Bløtlegg melet i minst en time før koking, så blir jernet mer tilgjengelig. Kok opp grøten med bløtleggingsvannet. La koke i ca. 6-7 minutter. Smør kokes eventuelt sammen med grøten, mens olje tilsettes i temperert grøt.

Speltgrøt
4 ss speltmel
2 dl vann
evt. 1 ts smør/kaldpresset olje fra kokos eller raps

Bland spelt og vann og kok opp under omrøring. La koke ca. 6-7 minutter. Spelt er lettere fordøyelig enn hvete og inneholder mye jern. Smør kokes eventuelt sammen med grøten, mens olje tilsettes i temperert grøt.

Prøv dere fram i forhold til konsistens og blandingsforhold, og smakssett gjerne grøten med mos av økologisk tørket aprikos for ekstra smak, jern og vitamin C. Til å begynne med kan man gjerne spe ut grøten med litt morsmel eller morsmelkerstatning, for kjent smak og ekstra næring. Morsmelk er ferskvare og skal tilsettes ved servering. All grøten over kan lages med kumelk fra barnet fyller 10 mnd, men husk at dette hemmer jernopptaket, så bevar noen måltider melkefrie.

Forslag til kornslag å lage grøt av:

  • Havre – kli, gryn og mel
  • Hirse – flak og mel
  • Bokhvete – flak og mel
  • Amaranth
  • Rug
  • Spelt
  • Hvete – kli og sammalt mel
  • Quinoa
  • Bygggryn eller mel

Kjøpt inn mel

Hei på dere :-)

Nå har jeg fått tak i mel til babygrøten! Har kjøpt hirse-, mais- og rismel. Mais- og rismel finnes i matbutikker med stort vareutvalg. Jeg kjøpte rismel på Meny, men de var tomme for maismel da jeg var der. Jeg har også vært innom både ICA Supermarked, Bunnpris Gourmet, Coop Mega og Rimi for å sjekke ut tilgjengeligheten. De hadde ikke de aktuelle melene hos noen av dem. Skulle gjerne likt å vite om Coop OBS har det?!

Det aller enkleste er vel å gå i en helsekostbutikk, der har de stort vareutvalg. Jeg fant både maismel og hirsemel i en stor Life-butikk. Hirsemel var vanskeligst å få tak i. De hadde hirseflak både på Meny og flere helsekostbutikkeer jeg var innom, men ikke mel. Vil tro det går an å kjøre hirseflak i en blender og lage mel selv, men nå i begynnelsen vil jeg slippe den ekstra jobben. Etter hvert som Olav vokser vil han også venne seg på mer kornete grøt og da blir hirseflak perfekt. :-)

Det finnes flere nettsider som selger mel, jeg fant hirsemel her, maismel her og her, og rismel her og her. Har ikke bestilt fra noen av sidene selv, så vet ikke noe om fraktkostnader, leveringstid osv.

IMG_1922

Alle disse melene er helt glutenfrie, noe som er ideelt for en ømfintlig babymage. Hirsemelet er spesielt jernrikt, og jernrik kost er viktig for babyene når fast føde innføres.

Litt om jern:

Fra barnet er ca. 6 måneder vil ikke morsmelk være tilstrekkelig for å dekke næringsbehovet, og særlig jernbehovet (babyens jernlager tømmes vanligvis innen 6 måneder). Jern fra animalske kilder tas lettere opp enn jern fra vegetabilske kilder, men man starter jo ikke med kjøtt til babyen så tidlig. Vitamin C øker jernopptaket, og å bløtlegge melet før grøten lages vil også øke jernets tilgjengelighet. Det er gunstig å tilsette frukt eller bær rike på jern eller vitamin C til grøten for å bedre opptaket. Tørket frukt er rik på jern, særlig tørkede aprikoser. Mos av tørkede aprikoser kan derfor tilsettes i grøt både som kilde til ekstra jern, vitamin C og som naturlig søtning da babyer er vant til søtsmak fra morsmelk.

Kommer tilbake med oppskrifter på hirse-, mais- og risgrøt! :-)

– Oda