Smaksprøver til baby

Et spørsmål jeg ofte får er – hva kan man gi til de minste barna som smaksprøver?

Det er veldig kjekt å la barna smake på én og en smak, både for å venne de på hva hver enkelt råvare smaker – og fordi man da lett kan oppdage eventuelle reaksjoner. Angående hva det enkelte barnet tåler – her må man bare prøve seg fram. Noen kan reagere med hard mage på avokado, andre kan bli løs i magen. Ut fra et allergiståsted er det uansett ingen grunn til å vente med introduksjon av matvarer, så her må man prøve seg fram og finne ut hva som passer for hvert enkelt barn. Får babyen en mild reaksjon kan man vente en uke eller to og prøve igjen.

WHO og Helsedirektoratet anbefales fullamming i 6 mnd. Noen velger å begynne med smaksprøver før dette, men det bør ikke innføres fast føde tidligere enn 4 mnd. Smaksprøver er små. 1 ts til å begynne med. Morsmelk (eventuelt erstatning) bør være det som utgjør måltidene.

Det kan være lurt å innføre nye matvarer på dagtid, da slipper man at en eventuell reaksjon går hardt utover nattesøvnen. Man kan gjerne tilby mange ulike typer matvarer, det er spennende med smaker. Men som nevnt, jeg anbefaler å bruke god tid på å la de få én og en smak før man blander.

Frys ned grønnsaksmos, fruktmos og mer i isbitformer. Flytt de frosne isterningene over i fryseposer, så er isbitformene klare til bruk igjen. Dette er helt supert for smaksprøver, da de bare spiser en liten ts eller to. Én isterning er en smaksprøve. Du slipper å kaste mat dersom ting ikke faller i smak. Og du kan lett ta opp isterninger av ulike smaker og blande sammen når det er tid for det.

Under kommer forslag på hva man kan gi til en baby når de begynner med den første maten. Det finnes garantert flere også!

 

Dampede/kokte grønnsaker

– søtpotet
– brokkoli
– blomkål
– romanesco
– pastinakk
– gulrot
– gresskar i alle varianter
– squash
– kålrot
– persillerot
– mais
– tomat (kan være litt kraftig alene, så prøv gjerne et par andre grønnsaker før tomat)
– erter og sukkererter
– jordskokk
– paprika

– potet (unngå stavmikser) – kan blandes med litt eple dersom det ikke faller i smak

Vent med spinat, rødbete, selleri og nesle til 12 mnd. Dette pga. nitrat som omdannes til nitritt og hemmer oksygenopptak. Bittelitt er ikke direkte farlig, men det rådes til å begrense dette før ettårsalderen. Finnes mye annet godt å gi! Løk, kål, erter osv er greit, man må bare prøve seg fram i forhold til eventuelle luftplager hos det enkelte barnet. Har babyen sensitiv mage kan man vente litt med typisk luftdannende mat.

 

Rå grønnsaker

– avokado
– squash
– tomat (kan være litt kraftig alene, så prøv gjerne et par andre grønnsaker før tomat)
– agurk
– paprika

 

Frukt

– fersk aprikos (kan være syrlig på smak)
– banan (godt moden banan er søtere på smak og lettere på magen)
– eple
– mango
– pære
– plommer
– melon i varianter (honningmelon inneholder ikke honning)
– fersken
– nektarin
– mango
– papaya
– ananas
– kiwi
– druer
– persimon / sharon
– appelsin, klementin

Sitrus og tropiske frukter er greit, men de kan være sure for magen så greit å prøve forsiktig. Prøv gjerne endel annen frukt før du begynner med sitrus/tropisk frukt.

 

Tørket frukt

– aprikos
– svisker
– fiken
– dadler

Supert for magen! Velg økologisk tørket frukt da disse ikke inneholder e-stoffer som svoveldioksid. Får kjøpt på helsekost, Coop (Änglamark-serien), ICA (ICA sin egen øko-serie), Meny…

Fremgangsmåte for mos av tørket frukt

 

Bær

– blåbær
– bringebær
– bjørnebær
– rips
– jordbær
– stikkelsbær
– solbær

 

Hjemmelaget grøt

– hirse
– emmer
– enkorn
– bokhvete
– havre
– quinoa
– spelt
– rug
– rismel og maismel (bør ikke være hovedgrøt da disse er jernfattige)

Oppskrifter på babygrøt

Annet

– bløtkokt eggeplomme

– byggryn
– linser og bønner
– fullkornspasta
– ris
– quinoa
– couscous og bulgur

– fisk (ren filet)
– kylling (uten saltlake/marinade)
– storfekjøtt, annet kjøtt.

Byggryn og annet tilbehør er fint å tilføre i mat når man begynner å sette sammen hele måltider. Det er også helt supert som fingermat, hvor barnet plukker opp og spiser maten selv. Når man begynner å introdusere kjøtt/fisk bør dette være rene produkter uten tilsatt salt, konserveringsmidler osv. Følg med at magen henger med før du begynner med store måltider.

IMG_3332.JPGFingermat er så gøy! Føler meg som supermann

Reklamer

Emmergrøt

Emmer er et nydelig kornslag å koke grøt på. Det har en god og nøtteaktig smak, er rikt på jern og har en mild form for gluten som de fleste tåler veldig godt. Jeg bruker finmalt emmer fra Holli mølle og den finner man på helsekost. Kjempegodt i brød, pannekaker mer mer.

Denne grøten kan man begynne med fra babyen starter med fast føde. Oppskrifta under er til omtrent 1 porsjon.

Du trenger:
1,5 dl vann
2 ss emmermel
1 ts kaldpresset olje eller smør

Rør sammen mel og vann i en kjele. La dette stå en time, eller gjerne over natta, for å gjøre jernet mer tilgjengelig. Kok så opp grøten under omrøring, la den koke på svak varme til ønsket konsistens. Dette tar gjerne 3-5 minutter.

Kjøl ned grøten til spisevarm temperatur (gjerne ved å bruke en terning fruktmos fra fryseren), og rør så inn kaldpresset olje. Smør kan du ha i varm grøt.
IMG_7872.JPGDenne grøten er kokt på emmermel, så har jeg rørt inn smør, mos av tørket aprikos, havregryn og malte chiafrø. Variasjonsmulighetene er mange!

Økologisk tørket frukt er supert for å tilsette mer smak og jern i grøten. Dette lager du slik!

Ønsker du å lese mer om jern og hjemmelaget grøt finner du et innlegg om det her.

Havregrøt uten koking

Kjøleskapsgrøt, overnight oats, havregrøt uten koking… Dette er helt genialt for barn (og voksne) som er sultne i det øyeblikket de våkner! Også supert for matpakke, da den kan slenges rett i sekken når man er på vei ut døra. Variasjonsmulighetene er også store, så denne grøten trenger ikke bli ensformig og kjedelig!

Du trenger:

1,5 dl havregryn
1 dl eplemost eller eplejuice
3 ss naturellyoghurt (sløyfes til barn under 10 mnd)
evt. frø, mandler, nøtter, frukt..

Bland alt sammen og sett i en bolle i kjøleskap et par timer, eller over natta. Server som den er eller rasp 1/2 eple over (eple kan også raspes i kvelden du lager den). Er grøten for tykk neste morgen kan du spe den ut med litt eplemost, yoghurt eller vann. Kan også serveres med linfrø, kvernede mandler eller nøtter. IMG_7700-0.JPG

Variasjon:
– ha i noen ts frø, nøtter eller mandler
– bruk kanel eller kardemomme i grøten
– ha i en skje honning (12 mnd +)
– bland inn most banan, raspet pære, mango, tørket frukt, bær, granateplefrø e.l
– rør i en skje mandelsmør eller usaltet nøttesmør (hjemmelaget)
IMG_7697.JPG

Fett i barnemat

Babyer og barn trenger spesielt mye fett, og en god måte å tilføre fett i hjemmelaget mat er å bruke oljer. Det er mye å velge mellom, så her kommer en oversikt over hva det kan være greit å vite.

Meierismør
Meierismør kan gjerne brukes helt fra babyen starter med fast føde. Det tilfører nyttig fett, og en veldig god smak! Nå tenker kanskje mange at «meierismør er jo et meieriprodukt?» – og det stemmer. Meieriprodukter generelt anbefales fra 10 mnd i mat (kumelk som drikke fra 12 mnd). Grunnen til dette er at kumelk ikke har jern, og i tillegg er mettende. Å servere yoghurt som eget måltid til en liten baby som spiser kun små mengder mat, kan derfor føre til at babyen spiser mindre av jernrik mat. Altså kan det fortrenge jern fra kosten, og i tillegg kan kalsium fra melka til en viss grad hemme jernopptak. Når det gjelder meiersmør, så vil ikke tilførsel av dette føre i en jernrik grøt/middag føre til at babyen spiser mindre jernrik mat. Det vil derimot tilføre gode fettsyrer til den allerede jernrike retten, og kan helt trygt brukes.
Kaldpressede oljer
Kaldpressede oljer (eller extra virgin) er av den beste kvaliteten, da disse er 100% ren olje med alle næringsstoffer bevart. De fremstilles uten bruk av kjemikalier og varme, og bidrar til å øke forholdet mellom god og dårlig kolesterol i kroppen. De er overlegne på smak, næringsinnhold og helseeffekter, og er derfor det beste alternativet man kan velge.

Raffinerte oljer
Disse oljene varmpresses og utsettes for kjemisk behandling i framstillingen. Det fører til at verdifulle mineraler, vitaminer og andre forbindelser forsvinner fra oljen.

Vi bruker oljer i grøt, middag, smoothie, bakst osv. Vi bruker alltid økologiske, kaldpressede oljer. Oversikten gjelder for kaldpressede oljer:

Olivenolje
Olivenolje inneholder hovedsaklig enumettet fett, og har et høyt innhold antioksidanter, mangan, magnesium, fosfor, kalium og A- og E-vitamin. Inneholder betennelsesdempende forbindelser. Øker det gode kolesterolet (HDL), og senker det dårlige kolesterolet (LDL). Det er en myte at olivenolje ikke kan brukes til steking, les mer om det her

Bruksområder:
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i middag
– i dressinger og marinader
– på salat
– i bakst, f.eks. brød, pizzadeig og foccacia

Rapsolje
Består hovedsaklig av enumettede fettsyrer, og har en meget god sammensetning av omega 3 og omega 6 (ca. 1:1). Senker det skadelige kolesterolet.

Bruksområder:
– steking under 180 grader
– i middag
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i dressinger og marinader
– på salat
– i bakst, f.eks. brød og kaker

Linfrøolje
Har et høyt innhold av omega 3 og lignaner, og mye flerumettede fettsyrer. Skal ikke varmes opp.

Bruksområder:
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i smoothie
– på salat
– i kalde dressinger

Kokosolje
Innholder mye lettfordøyelige halvlange mettede fettsyrer, som fører til at kroppen foretrekker å bruke dette til energiproduksjon fremfor lagring i kroppen. Smaker kokos, så ha det i bakhodet med tanke på bruksområder :-) Innimellom kommer det noe oppgulp i media om at kokosolje ikke skal være bra, men du kan lese hva Berit Nordstrand sier om saken, og helt trygt bruke kokosolje!

Bruksområder:
– i hjemmelaget grøt, ca. 1 ts per porsjon
– i smoothie
– til steking
– en rekke andre bruksområder, som hudpleie, hårpleie osv.

OBS: Når jeg skriver at oljen kan brukes i hjemmelaget grøt er det viktig å røre inn oljen i lunken/spisevarm grøt. Oljens skal ikke kokes eller tilsettes i glovarm grøt.

OBS 2: omega 3-fettsyrene i vegetabilske oljer kan ikke erstatte omega 3 fra marine oljer (DHA og EPA).

Chiagrøt

20140503-103618.jpgChiagrøt med havregryn og rørte bringebær

Chiafrø er små frø som opprinnelig ble brukt av aztekere og mayaindianere. De er rike på kalsium, fettsyrer (blant annet mye omega 3!), fiber, protein og antioksidanter.

Frøene kan gjerne knuses eller bløtlegges, eller brukes som de er i for eksempel brød, knekkebrød og grøt. Denne grøten er superenkel å lage, bare man husker å gjøre den klar kvelden før. Frøene er små, og blir mye når de sveller. Passer for barn fra ca. 8 mnd. Fremgangsmåten er som følger:

1-2 ss chiafrø
1 dl melk (kumelk, havremelk, mandelmelk…)
evt. litt havregryn

Bland frø og melk i en skål, rør rundt. Dekk skåla med plast og sett den i kjøleskapet over natta. Voila! Smakssett med friske/røre bær, litt honning (fra 12 mnd), frukt eller lignende.

Rør gjerne i grøten en gang eller to før du legger deg, så blir frøene godt blandet med væska.

Byggrynsgrøt – oppskrift

Byggryn er i vinden om dagen, og det får velfortjent oppmerksomhet så sunt og godt det er. Det er rikt på blant annet kostfiber og folat, og selv om det inneholder gluten er det mange som tåler dette selv om de ikke tåler «super»gluten i hvitt hvetemel. Det selges i vanlig butikk, og er utrolig rimelig i pris. Byggrynsgrøt passer fra 10-12 mnd, ettersom den er kokt på melk.

Byggrynsgrøt – 2 porsjoner

1 dl byggryn
2 1/2 dl vann
1/2 l melk
1/4 ts salt
evt. 1 dl lettkokte havregryn

Legg byggryn i kaldt vann over natta, hell så av bløtleggingsvannet. Ha melk, byggryn og salt i en kjele og kok opp under omrøring. La grøten småkoke i ca. 30-45 minutter til byggrynene er møre. Tilsett eventuelt havregryn og la det småkoke et par minutter til.

Melka kan erstattes med vann eller havremelk.

Bilde fra melk.no

Bilde fra melk.no

Forslag til topping:

1 ss smør
Honning og en klype kanel (fra 1 år)
Rørte bær
Kardemomme
Finhakkede nøtter
Tørket frukt

… eller en kombinasjon av det du liker best!

Til de som liker litt glattere konsistens er byggmelsgrøt et alternativ.

Byggmelsgrøt – ca. 2 porsjoner
1 1/2 dl byggmel
1/4 dl havrekli
1/4 l skummet kulturmelk
1/4 l melk
evt. 1/4 ts salt

Bland mel, kli og kulturmelk og rør til det koker. Spe med melk, og la grøten koke 6-8 minutter. Rør av og til. Tilsett eventuelt salt. Kan også lages på vann eller havremelk.

Hjemmelaget grøtpulver – oppskrift

Når man er ute på farten er det ikke alltid så lett å få kokt grøt. Grøtpulver er enkelt og praktisk, og hva er vel bedre enn hjemmelaget grøtpulver? Denne oppskriften er Margit Vea sin.

Hjemmelaget grøtpulver
25 g gjær
1 l vann
1-2 ts salt
8 dl sammalt hvete, gjerne spelt
4 dl havregryn
4 dl hirseflak
ca. 1/4 glass maltekstrakt
ca. 1 l hvetemel, gjerne spelt

Bland ut gjæren i fingervarmt vann. Ha i salt, malt og de ulike meltypene etter tur. Tilsett fint hvetemel til deigen blir passe smidig, og elt deigen 5-10 minutter i kjøkkenmaskin. Hev deigen i bollen til dobbel størrelse (45-60 minutter). Form 2-3 brød etter hvor store brødformer du har, etterhev i formene i ca. 45 minutter.

Stek brødene nederst i ovnen ved 200 grader i ca. 1 time. Skjær brødet i skiver og tørk dem i ovnen ved 100 grader i 1 time, eller til de får konsistens som kavring. Lund kavringene i food processor.

Nå har du grøtpulver! Det kan blandes direkte i morsmelk, morsmelkerstatning eller vann. Blandingen sveller endel, så man trenger ikke like mye pulver som ved kjøpegrøt.

I prinsippet kan man tørke alle typer brød, men pass på at det er grovt og inneholder jernrike kornslag som hirse.