Fiskemiddag til baby (fra 6 måneder)

Tidligere skulle man vente med å gi babyer fisk, på grunn av fare for allergi. I dag er rådet helt motsatt – gi gjerne fisk fra babyen begynner med fast føde! Med mindre det er kjente allergier i familien trenger man ikke vente. Får barnet ennå morsmelk er det supert – da bidrar introduksjon av mye ulik mat til å forebygge mot allergi. Hvit fisk har litt mindre allergener enn rød, så det første fiskemåltidet kan gjerne bestå av hvit fisk. Dette passer fra ca. 6 måneder.

Grønn fisk (ca. 3 porsjoner)

100 g hvit fisk (f.eks. sei, torsk, hyse, lyr…)
100 g grønne erter, frosne
4-5 brokkolibuketter
1 pastinakk, ca. 100-150 g
1 ss olje
dill, timian, estragon, persille eller andre urter

Kutt brokkoli og pastinakk i biter og damp det. Kok erter kjapt til de er varme. Legg i fisken til damping de siste 3-4 minuttene før grønnsakene er ferdig. Mos alt sammen med olje og friske eller tørkede urter etter eget ønske.

20130922-202136.jpg
Herlig, ikke sant?

Reklame

Pastagryte til baby (fra 6 måneder)

Dette er en god og enkel oppskrift på en tomatbasert rett. Man kan bruke de grønnsakene resten av familien vanligvis bruker, så barnet venner seg til den maten det kommer til å vokse opp med.

Pasta og kjøttsaus (ca. 10 porsjoner)

1 pakke karbonadedeig
2 gulrøtter, raspet
1/2 squash
3 brokkolibuketter
1 rødløk
1/2 rød paprika
1 boks/pakke tomater (ca. 500 g)
2 ss tomatpuré
4-5 pastakruller (tagliatelle, eller tilsvarende mengde annen pasta)
2-3 fedd hvitløk
2 ss olivenolje
basilikum
sort pepper
oregano

Kutt grønnsaker og hvitløk i biter. Kok pasta i usaltet vann. Kok karbonadedeig i hakket tomat, sammen med hvitløk, løk og paprika. Ha i gulrot, squash og brokkoli og la det putre litt. Smak til med pepper, oregano og basilikum. Mos alt sammen med olje.

Dette gir ca 10 porsjoner på 100-150 ml.

Variasjon: fra barnet er 10 mnd kan du røre inn et par skjeer creme fraiche eller rømme like før servering.

IMG_7478-0.JPG

To lettvinte middager (fra 6 måneder)

I dag har det vært storproduksjon av babymat i heimen. Blant annet to superenkle middagsretter med inspirasjon fra oppskrifter av Margit Vea.

20130915-171855.jpg
Masse deilige råvarer!

Her kommer oppskriftene:

Søtpotet med smak av kylling (ca. 3 porsjoner)

1 middels søtpotet (100 g)
1 stor gulrot (100 g)
50 g brokkoli eller squash
1 kyllingfilet
litt persille eller basilikum
1 ss kaldpresset olje

Skjær grønnsaker og kylling i biter, damp først grønnsakene og tilsett kylling etter litt. Når det er mørt og gjennomkokt skal det moses og tilsettes urter og olje. Bruk gjerne litt av dampevannet til å spe så du får ønsket konsistens.

Variasjon: bruk kalkunfilet i stedet for kylling! Tilsett et par ringer rød paprika.

Grønnsaker med hvitløk og ansjos (ca. 3 porsjoner)
1 potet (ca. 60 g)
1 middels gulrot (ca. 60 g)
1/2 – 1 fedd hvitløk
1 brokkolibukett
2 små ansjosfileter
1/2 ss olivenolje

Del hvitløk i to, og grønnsaker i biter. Damp det, og tilsett ansjosen mot slutten av tida. Mos det sammen med olje, og spe med dampevann for å oppnå ønsket konsistens.

Variasjon: bytt ut ansjosen med en liten boks makrell i tomat! Denne moses sammen med de ferdigdampede grønnsakene. Annen fisk kan også brukes, ca. 100 g fersk filet. Poteten kan også byttes ut med 1 dl ferdigkokt ris eller pasta.

20130915-190249.jpg
Gulrot, brokkoli, søtpotet og hvitløk før damping

20130915-190409.jpg
Lagde begge rettene i dag, det ble 3 porsjoner av hver rett, på ca 150 ml hver. Kommer litt an på hvor mye væske man bruker, og såklart hvor mye barnet spiser til middag. Når vi vet for sikkert at Olav liker en rett vil jeg gange opp oppskriftene og lage flere porsjoner i gangen.

Det kommer flere middagsoppskrifter fremover! :-)

Baby led weaning

Et alternativ til «tradisjonell», most babymat er såkalt baby led weaning (BLW), eller babystyrt mattilvenning. Dette går ut på at babyen sitter oppreist og får plukke opp matbiter på egen hånd for å selv føre maten til munnen. På denne måten får barnet aktivt delta i måltidet, får selv bestemme hva det vil spise og i hvilket tempo, og ikke minst får det trent nysgjerrigheten og finmotorikken sin!

Noen er skeptiske til å gi barnet biter fordi de er redde for at barnet vil få mat i halsen. For å forhindre dette er det noen kjøreregler som er viktige å følge:

1) Barnet skal sitte helt oppreist. Dette betyr i barnestol eller på fanget, IKKE sittende bakoverlent i vippestol eller lignende.
2) Barnet skal selv plukke opp og putte maten i munnen. Hvis man putter maten inn kan det skje i et tempo babyen ikke er enig i, og maten kan komme for langt bak i munnen. Barnet vil raskt regulere hva og hvor mye det putter i munnen.
3) Man må såklart, i likhet med alle spisesituasjoner, passe på barnet og ikke la det spise alene. På denne måten kan en raskt reagere om noe skulle sette seg i halsen.
4) Barnet må være i stand til å plukke opp og føre gjenstander til munnen, samt å bearbeide maten med tygging og tungeaktivitet. Dette skjer vanligvis rundt 6-8 måneder.

Noen prinsipper bak BLW:

– Finmotorikk og spiseferdigheter følger hverandre. De bitene barnet vil klare å spise er biter det klarer å plukke opp. Ettersom de utvikler pinsettgrepet vil de også være i stand til å spise små ting som erter, makaroni osv.
– Babyen har bedre kontroll på måltidet når den selv spiser. Mange synes også det er spennende og morsomt å spise alene sammenlignet med most mat.
– Brekningsrefleksen hos babyer aktiveres mye lettere enn hos voksne. At babyen brekker seg betyr ikke at den kveles, det er dens metode for å flytte mat som den ikke klarer å hanskes med lenger fram i munnen igjen. Deretter kan den spyttes ut eller bearbeides videre.
– Når barnet spiser selv vil det etterhvert få bedre kontroll enn om andre putter mat i munnen deres.
– Det finnes ikke noe som heter babymat, mat er mat. Barnet kan i utgangspunktet få det samme som resten av familien, men uten salt, honning og slikt de ikke skal ha. Å sitte tilbords med resten av familien oppfordrer til spising.
– Det er ikke meningen at barnet skal bli mett i begynnelsen. Målet er at de skal bli kjent med lukt, smak, tekstur osv. Mye vil bli most i hånda, havne i gulvet, klint i ansiktet osv. Man må godta at det vil bli søl. Morsmelk eller morsmelkerstatning bør tilbys etter måltidet for å mette. Vann kan gjerne tilbys under måltidet.

I praksis begynner man gjerne med biter som er så store at de er lette å holde i neven, og at en bit stikker ut av hånda. Et eksempel på fin størrelse er en brokkolibukett. Tilby gjerne et utvalg ulike matbiter i ulike farger. Dropp bolle eller skål, den ber om å bli kastet veggemellom ;-) legg bitene rett på bordet foran barnet.

Forslag til mat som er passende til å begynne med:

– Frukt som banan, pære, mango, kiwi, melon, plomme og fersken.
– Rå grønnsaker som agurk, tomat (ikke cherrytomat) og avokado.
– Dampede grønnsaker som brokkoli, søtpotet, kålrot, potet, pastinakk, gulrot.
– Proteinkilder som storfekjøtt, kylling/annet hvitt kjøtt, fisk og bønner.
– Annet tilbehør som pasta og halvgrovt til grovt brød.

… men man kan gi mye annet også!

20130902-214220.jpg