Tips når babyen ikke vil spise

Det kan være mange grunner til at babyen ikke vil spise, og ofte kan det være vanskelig å finne fram til hva som er feil. Her kommer noen tips til hva som kan være årsaken.

Babyen liker ikke smaken
Noen babyer kan bruke rundt 15 ganger på å venne seg til og begynne å like en ny smak. Gi annen mat, og prøv igjen en annen gang.

Maten er for varm eller for kald
Noen har preferanser på temperatur, de vil gjerne ha temperert mat. Andre bryr seg ikke så mye. Pass uansett på at maten ikke er for varm! Små babyer kan lett brenne seg ved 40 grader.

Konsistensen er feil
Det kan hende babyen ikke klarer å hanskes med klumper ennå. Eller så er maten for tynn eller tykk i forhold til det babyen liker. Dette endrer seg hele tida, så det som var feil én uke kan være helt greit neste.

Barnet er for lite sultent
Og er dermed ikke interessert i maten.

Barnet er for sultent
Mange babyer kan vegre seg mot fast føde om de er altfor sultne. En løsning kan være å tilby litt morsmelk i forkant av måltidet, eller korte ned tiden mellom måltidene.

Barnet er tørst
De som har fått morsmelk er vant til at tørsten slukkes av den første tynne melka, mens sulten slukkes mot slutten av måltidet. Tilby vann før og underveis i måltidet. Tilby eventuelt litt morsmelk før fast føde.

Barnet er før trøtt
Det er ikke alltid så interessant med mat når man er trøtt. Da er ofte flaske eller pupp det trygge og gode.

Matingen går for fort
For raskt tempo kan stresse babyen, og det er ikke sikkert den klarer å ta unna all maten som kommer.

Matingen går for sakte
Noen er derimot veldig utålmodige og ønsker å bli matet i et forrykende tempo!

Andre tips som kan prøves dersom babyen ikke vil spise:

– Bytt skje!
– La barnet delta aktivt i måltidet, ved å holde skjea/bollen, få en egen skje å holde i eller lignende
– La barnet spise umost mat på egenhånd, såkalt baby lead weaning (BLW) eller babystyrt mattilvenning. Kommer et innlegg om dette snart.
– Ta tida til hjelp. Rett og slett ta en pause eller fortsett å prøve i det små. Plutselig løsner det!

Reklamer

Olavs matdag

Olav er 7,5 måneder gammel, og slik ser matdagen hans ut (omtrentlige tidspunkt):

08.30 – frokost på senga, morsmelk

10.00 – grøt med tørket aprikos/svisker, vann. Morsmelk etter måltidet

12.30 – lunsj! Består gjerne av brødskive med leverpostei eller smør, tomatbåter, frukt i biter eller fruktmos. Vann til maten, morsmelk etter måltidet

15.00 – morsmelk

17.30 – middag. Består av ulike grønnsaker og kjøtt/fisk. Hender han får spise matbiter fra vår middag, kommer an på hva vi har. Vann til måltidet

18.50 – morsmelk til kvelds

Snart tenker jeg å flytte middagen til 15-måltidet, og så gi grøt med avokado eller brødmat til kvelds.

20130825-214108.jpg
Bon appetit!

Forberedelser

For å gjøre ting så enkelt og oversiktlig som mulig har jeg noen få rutiner hver kveld. Dette gjør neste dags måltider lette å gjennomføre!

1) Grøt
Koker grøt for hele neste dag. Mel har ligget i bløt siden morgenen, så det er bare å koke opp mel og vann og så sette grøten i kjøleskapet, i lukket boks. Et annet alternativ er å bløtlegge mel om kvelden, så alt er klart til koking neste morgen.

2) Frukt
Jeg bruker som regel svisker eller tørket aprikos i grøten. Tar opp terninger av dette fra fryseren, og setter i kjøleskapet så det er tint opp og klart til å røres ut i grøten.

3) Middag
Neste dags middag planlegges. Om det skal være most mat tas det opp fra fryseren og settes til tining i kjøleskapet.

Ellers pleier jeg å se kjapt for meg morgendagen og planlegge måltidene ut fra om vi skal ut og farte eller være hjemme.

Nok jern i hjemmelaget grøt?

Jern i hjemmelaget grøt – får barnet mitt nok?

Babyer har et medfødt jernlager som varer i omtrent 6 måneder. Etter dette trenger de jern gjennom kosten, mer enn det de får tilført via melk. Jern fra morsmelk er veldig lett tilgjengelig for opptak i barnekroppen, men det er ofte ikke nok til vekst og utvikling når babyen krever mer.

Det er viktig å gi babyen jernrike matvarer. Gode kilder til jern er blant annet:

  • Kjøtt (spesielt rødt kjøtt) og innmak
  • Fet fisk som makrell, sild, laks og sardiner
  • Fullkorn, spesielt havre, hirse og quinoa)
  • Tørket frukt som aprikos, svisker og fiken
  • Frukt og grønnsaker med kraftig grønnfarge (kiwi, brokkoli..)
  • Bær og belgfrukter

Animalsk jern tas bedre opp enn vegetabilsk jern, og jern fra kjøtt bidrar til at jern fra planteriket tas opp bedre. Vitamin C øker opptaket av jern i kroppen, mens melkeprodukter (kalsium) hemmer opptaket. Det er derfor lurt å gi mat rik på vitamin C sammen med jernrik mat, og vente med meieriprodukter til 10 mnd (kumelk som drikke fra 12 mnd). Ett av dagens jernrike måltid kan gjerne gis helt uten melkeprodukter, og sammen med mat rik på vitamin C.

Hvis man lager grøt av jernrike kornslag og gir middag av jernrike matvarer bør dette kunne dekke babyens jernbehov. For å øke jernmengden i kosten kan man ta noen grep:

  • Lag babygrøt av jernrike kornslag som hirse, havre, quinoa, amaranth… Unngå rismel, maismel og semulegryn i det daglige. Bløtlegg mel/gryn/korn før du koker grøt – dette gjør jernet mer tilgjengelig. Bruk eventuelt morsmelk/-erstatning når du tilbereder grøten.
  • Gi C-vitaminrik mat i forbindelse med jernrike måltid. For eksempel: mos av økologiske tørkede aprikoser/fiken/svisker til grøten. Disse er dessuten jernrike i seg selv. (Rå) Paprika inneholder mye vitamin C, og er supert til brødmat og middag!
  • Lag middag av jernrike grønnsaker og bruk jernrike proteinkilder som storfekjøtt, fet fisk, leverpostei, lever, innmat osv. i matlaginga.
  • Ikke gi kumelk som drikke før barnet er 1 år (kan brukes i matlaging fra ca 10 mnd). Dette kan fortrenge jernrik mat fra kosten, og kalsium hemmer jernopptaket.

En oversikt over jerninnhold i noen utvalgte matvarer (oppgitt per 100 g):

Jernberiket kjøpegrøt (tilfeldig plukket fra butikkhylla) – 7,5 mg

Havregryn – 3,7 mg
Sammalt hvetemel – 4,1 mg
Quinoa – 4,6 mg
Hirse – 4,8 mg
Havrekli – 5 mg
Havremel – 5 mg
Amaranth – 7,5 mg

Brokkoli – 0,7 mg
Grønne bønner – 1,2 mg
Dadler – 1,3 mg
Frosne erter – 1,3 mg
Grønnkål – 1,7 mg
Rå asparges – 2,1 mg
Karbonadedeig – 2,1 mg
Svisker – 2,9 mg
Tørket aprikos – 4,1 mg
Tørket fiken – 4,2 mg
Tørre erter – 4,7 mg
Tørre brune bønner – 5 mg
Leverpostei – ca 6-9 mg

Grøt av ca 30 g hirse (tilsvarer pulver til 1 porsjon kjøpegrøt) vil gi ca 1,5 mg jern. Tilsetter man i tillegg 15 g tørket aprikos vil det gi ytterligere 0,6 mg jern. Da har man 2,1 mg – nesten samme mengde som en porsjon kjøpegrøt som har 2,5 mg jern. Gir man i tillegg litt svisker som mellommåltid og et par paprikastrimler sammen med leverposteibrødskiva er man kjapt opp i samme mengde jern som i kjøpegrøt. De som lager hjemmelaget babymat har ofte et større fokus på jern i maten og velger jernrike matvarer til middag (og andre måltider). Ferdigmat på glass har oftest under 8 % kjøtt eller fisk, mens med hjemmelaget mat kan man øke dette.

Et alternativ kan være jerntilskudd. Dette er ikke noe norske myndigheter anbefaler (blant annet pga at jernberiket grøt er så vanlig), mens i Danmark er det vanligere med hjemmelaget grøt, og der anbefaler de 8 mg jerntilskudd daglig mellom 6-12 måneder. Skal man bruke jerntilskudd kan jeg anbefale Nycoplus Neo-fer mikstur som har 9 mg jern per ml. Kjøpes på apotek. Denne inneholder toverdig jernfumarat, som er en veldig lettabsorberbar jernform. Også samme form for jern som er tilsatt i kjøpegrøt. Likevel vil jeg ikke anbefale å blindt gi jerntilskudd, men helst snakke med lege/annet helsepersonell først. Man kan tross alt få for mye jern også!

Havre- og hirsegrøt – oppskrift!

Har tidligere lagt ut en oppskrift på havre- og hirsegrøt hvor det blir brukt havregryn. Denne passer for litt større barn, men her kommer en oppskrift man kan bruke fra 5-6 måneder! Mengden vann er også mindre her, men det kan man tilpasse etter hvor mye babyen spiser og hvor tykk konsistens de liker.

75 ml vann
1 god ss havremel
1 ss hirseflak (kan også bruke hirsemel for en enda jevnere grøt)

Bløtlegg gjerne mel og flak noen timer (eventuelt over natta) før tilbereding, dette tilgjengeliggjør jernet. Kok opp grøten, og kok på svak varme i omtrent 5 minutter. Hvis mel/flak har ligget i bløt blir koketiden kortere enn ved bruk av tørre ingredienser. Avkjøl grøten og rør inn 1 ts kaldpresset olje.

Jeg bruker å lage denne med 1 isbit fruktmos, først og fremst for å gi litt vitamin C, men også for å variere smaken. Eksempler er sviske, tørket aprikos, eple, pære. Dette er også en utmerket måte å kjøle grøten til spisetemperatur.

Avokado som babymat

20140722-001515-915244.jpg
Avokado er sagt å skulle gi lang og god søvn, antakelig på grunn av de gode og mettende fettsyrene den har. Forslag til bruk av avokado i babymat:

– skjære opp «staver» som barnet selv kan holde og spise
– med most banan
– med most mango
– med finraspet eple
– med finraspet gulrot
– med finraspet pære
– blandet i grøten, spesielt kveldsgrøten

Olav sin favoritt er så langt avokado- og bananmos. Her er et innlegg om avokado og banan, med fremgangsmåte på å lage banan- og avokadomos. Det går helt fint å fryse avokado, har skrevet om det her :-)

Banan i babymat

Banan er kjempegodt og passer til nesten alt! På noen barn kan det virke forstoppende, så man bør teste det ut i smaksporsjoner før man gir store mengder. Det kan også lønne seg å bruke godt modne bananer, da disse ikke er like harde mot magen. Forslag til hva man kan blande banan med:

Avokado
Aprikos – tørket og fersk
Bær – jordbær, blåbær, solbær osv
Eple
Fersken
Grøt
Kiwi
Mango
Pære
Svisker
… og kombinasjoner av disse over!

Etterhvert også yoghurt, for eksempel banan, naturellyoghurt, havregryn og blåbær til lunsj. Fra 10 måneder kan man smått begynne med melkeprodukter i matlaging.

Her i huset er favorittene for tida most banan med avokado, med tørket aprikos eller med svisker og mango. Nam!

20130815-090727.jpg
En av lunsjfavorittene – 1/2 banan med 2 isterninger tørket aprikos.

Hvilke flere kombinasjoner kan man bruke banan i? :-)