Olavs matkritikerdagbok

Vi holder på med smaksprøver til Olav, som straks er 5 måneder gammel. I dag moste pappaen litt banan med stavmikser og ga til Olav med skje. Han har ikke forstått konseptet med skje ennå, men han slikker og smatter det i seg. Helt i begynnelsen kom det en skeptisk grimase i babyansiktet, men med nærmere ettertanke viste det seg at banan var helt supert!

Så langt er følgende smaker utprøvd:

Nam
Banan
Søtpotet
Vannmelon
Cantaloupe (melon)
Smør

Æsj
Avokado

Avokado var ikke stas, selv om jeg blanda i mormelk for å få en litt kjent smak. Det kan ta mange (har lest ca. 15) forsøk for et barn å venne seg til en ny smak, så vi prøver igjen senere :-)

Reklame

Lag barnemat med krydder og urter

For å smakssette den hjemmelagde babymaten kan en gjerne bruke krydder og urter! Både friske og tørkede urter kan brukes.

Dill
Godt til laksefisk, grønnsaker, salater og i supper og sauser.

Koriander
Passer godt til kylling, fisk og grønnsaker. Det har ganske kraftig smak som passer godt med hvitløk, vårløk og chilipepper.

Basilikum
Best fersk til tomatretter og milde oster.

Persille
Kan brukes til alt, særlig godt til korn, potetretter og pasta.

Timian
Mye brukt i pizza, gryteretter, fiskesuppe og tomatretter.

Laurbærblad
Til fiskekraft, kjøttkraft, supper og gryteretter.

Og andre urter som oregano, estragon og merian.

Det er viktig å huske å være forsiktig med salt, helst ikke salte i det hele tatt før barna er 2-3 år. Mange krydderblandinger inneholder mye salt, vær derfor forsiktig med å bruke dette. Sjekk innholdsfortegnelsen før bruk! :-)

Av krydder er disse fine til å begynne med:

Ingefær
Fersk ingefær kan brukes i ulike middagsretter, særlig fra det asiatiske kjøkken. Passer utmerket i for eksempel wok og supper. Brukes ofte sammen med hvitløk.

Muskat
Til melkeretter (husk at barn ikke skal ha kumelk i maten før 10 måneder). Passer godt med løk, blomkål, spinat og potet.

Kardemomme
God til kylling og lam. Brukes ofte i dessert og bakevarer.

Kanel
Brukes i dessert og bakevarer, men er også godt til både kjøtt og fisk. Eple og kanel er godt sammen. Kanel har mye antioksidanter, men inneholder også kumarin som kan være skadelig i for store mengder. Bruk derfor ikke krydderet i altfor stor grad, særlig ikke til små barn.

Hvitløk
Kanskje ikke et krydder, men passer godt i mange forskjellige typer mat! Babyer er ofte veldig glad i hvitløk. Egner seg godt til både kjøtt, fisk, tomatretter, asiatisk mat osv..

Andre krydder til baby og barn er blant annet pepper, karri, paprikapulver, løkpulver, og ikke minst hvitløk (favoritt blant mange barn, kan bruke både frisk og tørket/pulver)!

Holdbarhet i fryseren

Når en først skal lage babymat er det kjekt å kunne fryse ned porsjoner så en har til senere. Her kommer en oversikt over ulike matvarers holdbarhet. Oversikten gjelder kokt mat, foruten fruktpuré som både kan kokes og være rå.

Lamme- og storfekjøtt – 4 måneder
Svinekjøtt – 1 måned
Hønse- og kyllingkjøtt – 3 måneder
Fisk – 2 måneder
Grønnsakspuré – 1-2 måneder
Fruktpuré – 1 år

Jo kaldere frysetemperatur – jo lenger holdbarhet. Fettinnhold spiller også inn på holdbarheten, da fett er noe av det første som harskner. Fet fisk har derfor kortere holdbarhet enn mager fisk.

I kjøleskap bør ikke babymat oppbevares lenger enn 2-3 dager.

Mat for spedbarn

Helsedirektoratet har utarbeidet et hefte som heter Mat for spedbarn som er en grundig innføring i spedbarnsernæring. Klippet ut fra matportalen.no: «Heftet heter Mat for spedbarn og deles ut til alle spedbarnsforeldre på helsestasjonene». Jeg skulle ønske dette ble gjort, da det inneholder mye nyttig informasjon om mat til babyer. Jeg har dessverre ikke sett noe til dette heftet, før jeg fant det på nettet.

I heftet står det blant annet om morsmelk og morsmelkerstatning, introduksjon av fast føde, tips for veien mot regelmessige måltider, kostråd og mye annet. I tillegg finnes oppskrifter på hjemmelaget mat som passer til ulike aldere. De har tips for hjemmelaget grøt også, sånn at foreldre som ønsker å lage selv kan få med seg det viktigste fokuset ved hjemmelaget grøt – nemlig å øke jerninnholdet.

Kan anbefale å ta en titt :-)

Mos av tørket frukt (fra 5 måneder)

Tørket frukt har en naturlig søt smak som barn liker, og er avførende ved treg mage. Dette kan komme godt med når de små skal venne seg fast føde. I butikken selges sviskemos, men man kan selv lage mos av både svisker, tørket aprikos og dadler. Eller blande flere typer om man vil. Superenkelt! Aprikos inneholder mye jern og vitamin C (svisker og dadler har også litt) som er viktig for babyene. To fluer i en smekk altså!

I dag lagde jeg aprikosmos som jeg frøys ned i isbitformer. Kommer til å bruke i grøt, ellers kan det spises alene som dessert! :-)

Fremgangsmåte:

Økologisk tørket aprikos (eller annen tørket frukt)
Vann nok til å dekke aprikosen

Legg gjerne aprikosen i vann i noen timer så den blir litt myk. Bruker du ikke-økologisk aprikos bør denne bløtlegges minst over natta, og så skylles godt. Dette for å skylle ut konserveringsmiddelet svoveldioksid. Kok deretter aprikosen til den er helt mør. Ta vare på kokevannet. Kjør aprikosene med stavmikser og spe med kokevannet til ønsket konsistens. Kjøl ned og frys det du ikke skal bruke. Holder seg 2-3 dager i kjøleskap. Det kan være litt vanskelig å mose tørket frukt til en helt glatt konsistens, så her er stavmikser eller blender nødvendig. Mosen kan presses gjennom en sil for å få ut eventuelle seige småbiter. Babyer har ulik toleranse for konsistens, så her må en bare prøve seg fram for å finne ut hvor grov eller fin mos man må lage.

Du kan også koke tørket frukt (eller annen frukt og grønnsaker) sammen med grøten når du lager den, da kutter du den i små biter og koker opp i samme kjele som grøten. Slik sparer du tid og oppvask hvis du ikke allerede har mos i fryseren :-)
Økologisk aprikos er mørkere i fargen enn ikke-økologisk. Dette er pga at den ikke er tilsatt konserveringsmiddelet svoveldioksid.

Søtpotetmos (fra 5 måneder)

I dag har været tillatt meg å være litt innendørs, så nå har jeg laget søtpotetmos! Søtpoteter inneholder blant annet mye betakaroten, vitamin C, kostfiber og andre næringsstoffer. Fiber kan hjelpe på fordøyelsen til de små. Søtpoteten bør ikke oppbevares i kjøleskapet, men helst mellom 12-16 grader. Les mer om søtpoteten hos Bama.

I og med at søtpoteten har en naturlig søtsmak er den lett å like for barn som er vant til søtlig morsmelk/morsmelkerstatning. Jeg laget mos av én stor søtpotet i dag, det ble nok til ca. 1,5 isbitbrett.

Ingredienser:

Søtpotet
Vann

Skrell søtpoteten og damp eller kok den helt mør. Ved damping bevares næringsstoffene bedre. Ta vare på litt av dampe-/kokevannet. Mos poteten litt med en gaffel og kjør med stavmikser til det får ønsket konsistens. Spe med litt av dampevannet så du får den så tykk eller tynn du vil. Avkjøl og frys ned i isbitformer eller små bokser så det er lett å ta opp ønsket mengde. Kan også lages med en liten skje usaltet smør eller olje.

    

Jeg lagde mosen litt tykk fordi jeg tenker å spe den med morsmelk eller tilsette en terning i grøt. Morsmelk inneholder fordøyelsesenzymer som fort kan gjøre maten veldig tynn, så tilsett morsmelk rett før servering.

Et tips for å fylle former eller små bokser uten for mye søl kan være å ha maten over i en brødpose og klippe hull i hjørnet for så å klemme ut mosen. Med min isbitform ble det uansett litt søl – må nok ut å kjøpe noen med vanlige kuber og ikke fiskeformer… Ha isbitformen i en lukket pose eller boks i fryseren, så slipper du å få «forurensing» i babymaten. :-) Når maten er helt frossen kan du ta ut bitene av forma og putte dem i en boks eller frysepose. På den måten slipper du å ha hundre isbitbrett når du skal lage ulike typer mat. Merk med produksjonsdato så du vet hvor gammel den er. Jo kaldere fryser, jo lenger holdbarhet. Har ikke noe fasitsvar her, men grønnsaker holder seg hvertfall noen måneder i fryseren. Du kan såklart lage mos av flere grønnsaker, men nå i begynnelsen vil jeg ha muligheten til å innføre én smak av gangen. Det er også lett å blande ulike matvarer etter de har tint opp, og du kan da blande søtpotet med grøt, andre grønnsaker, og etterhvert kjøtt.

Lot en liten porsjon søtpotetmos bli igjen i kjøleskapet, den skal Olav få smake på senere i dag! :-)

Oppdatering: Olav fikk smake søtpotet i kveld, og det falt i smak! Blanda i litt morsmelk men lagde ikke mosen så veldig tynn i og med at han kun skulle få kjenne på smaken. Han smattet og slikket på skjea og var tydelig interessert i hva dette var! Morsomt :-)

Oppskrifter på babygrøt

I og med at Olav ikke er så gammel ennå kommer vi kun til å starte med små smaksprøver framover. Når vi skal starte opp med faste måltider vil vi begynne med hirsegrøt og venne han på den smaken, for så å innføre frukt, grønnsaker osv. Da jeg begynte å søke etter inspirasjon til babymat»prosjektet» vårt kom jeg over Margit Vea, ei dame som blant annet har skrevet flere kokebøker for både barn og voksne. Jeg kommer til å legge ut endel oppskrifter hentet fra hennes bok Lettlaget barnemat.

Noen generelle fordeler med hjemmelaget mat:

• Du har full kontroll over hva maten inneholder
• Du kan velge ut matvarer spesielt rike på jern, vitamin C, vitamin b12 osv…
• Du kan unngå salt, sukker og konserveringsmidler
• Du kan introdusere én matvare om gangen
• Du kan lage mat med den konsistensen du vil – fra puré til grovmost og finkuttet
• Du kan bruke ingredienser resten av familien spiser – barnet vil raskere venne seg til familiens mat
• Det er som regel rimeligere å lage mat fremfor å kjøp ferdigmat
• Du kan velge økologisk
• Veldig mye babymat er tilsatt palmeolje! Dette kan unngås ved å lage selv
• Du kan lage helt fritt for gluten og melk (om det er nødvendig)
• Industriprodusert grøt inneholder ofte mange enkle sukkerarter og smaker søtt. Når du lager grøten selv trenger du ikke lage den like søt på smak

Grøt kan lages av mange ulike kornslag, og man kan gjerne blande flere sammen. Til å begynne med kan det være fint å prøve seg fram med glutenfrie kornslag, siden disse er litt lettere for de små magene å håndtere. Oppskriftene som følger er helt uten melk, og merket GF om de er glutenfri. Havre er naturlig glutenfritt, men ikkeholder ofte gluten fra produksjonen. Velg derfor glutenfri havre fra butikk/helsekost om du ønsker dette. Grøten bør kokes på svak til middels varme så den ikke svir seg. Oppskriftene rekker til ca. 1-2 porsjoner grøt.

Hirsegrøt (GF)
0.5 dl hirseflak
2 dl vann
evt. 1 ts smør/kaldpresset olje fra kokos eller raps

Kok opp vann, tilsett hirse og eventuelt smør. La koke et par minutter. Når jeg lager grøt av hirsemel bruker jeg ca. 2-3 ss mel per dl vann, og koker det opp sammen. For å oppnå en god konsistens av hirsemel bruker jeg ofte litt bokhvetemel. Ved bruk av olje tilsetter du denne i temperert grøt.

Maisgrøt / risgrøt (GF)
2 ss maismel /rismel
2 dl vann
evt. 1 ts smør/kaldpresset olje fra kokos eller raps

Bland vann og mel, kok opp under. La koke i ca. 5 minutter. Disse blir veldig fine i konsistensen, men inneholder lite jern og bør ikke være en daglig del av kosten.Ved bruk av olje tilsetter du denne i temperert grøt. Smør kokes eventuelt sammen med grøten, mens olje tilsettes i temperert grøt.

Havregrøt (GF)
2-3 ss havremel (eller havregryn til større barn)
1.5 dl vann
evt. 1 ts smør/kaldpresset olje fra kokos eller raps

Kok opp mel og vann og rør godt underveis. La grøten koke i 3-5 minutter. Smør kokes eventuelt sammen med grøten, mens olje tilsettes i temperert grøt.

Bokhvetegrøt (GF)
2-3 ss bokhvetemel
1.5 dl vann
evt. 1 ts smør/kaldpresset olje fra kokos eller raps

Kok opp mel og vann og rør godt underveis. La grøten koke i 3-5 minutter. Smør kokes eventuelt sammen med grøten, mens olje tilsettes i temperert grøt.

Bokhvete- og havregrøt
2 ss bokhvetemel
1 ss havremel
2 dl vann
evt. 1 ts smør/kaldpresset olje fra kokos eller raps

Kok opp mel og vann og rør godt underveis. La grøten koke i 3-5 minutter. Smør kokes eventuelt sammen med grøten, mens olje tilsettes i temperert grøt.

Havre- og hirsegrøt
0.5 dl lettkokte havregryn eller havrekli
0.5 dl hirseflak
3 dl vann
evt. 1 ts smør/kaldpresset olje fra kokos eller raps

Kok opp gryn, flak og vann under omrøring. La det koke i ca. 5 minutter. Smør kokes eventuelt sammen med grøten, mens olje tilsettes i temperert grøt. Denne grøten er fin som introduksjon til glutenholdige kornslag.

Grovmelsgrøt av sammalt hvete
4 ss sammalt hvete
2 dl vann
evt. 1 ts smør/kaldpresset olje fra kokos eller raps

Bløtlegg melet i minst en time før koking, så blir jernet mer tilgjengelig. Kok opp grøten med bløtleggingsvannet. La koke i ca. 6-7 minutter. Smør kokes eventuelt sammen med grøten, mens olje tilsettes i temperert grøt.

Speltgrøt
4 ss speltmel
2 dl vann
evt. 1 ts smør/kaldpresset olje fra kokos eller raps

Bland spelt og vann og kok opp under omrøring. La koke ca. 6-7 minutter. Spelt er lettere fordøyelig enn hvete og inneholder mye jern. Smør kokes eventuelt sammen med grøten, mens olje tilsettes i temperert grøt.

Prøv dere fram i forhold til konsistens og blandingsforhold, og smakssett gjerne grøten med mos av økologisk tørket aprikos for ekstra smak, jern og vitamin C. Til å begynne med kan man gjerne spe ut grøten med litt morsmel eller morsmelkerstatning, for kjent smak og ekstra næring. Morsmelk er ferskvare og skal tilsettes ved servering. All grøten over kan lages med kumelk fra barnet fyller 10 mnd, men husk at dette hemmer jernopptaket, så bevar noen måltider melkefrie.

Forslag til kornslag å lage grøt av:

• Havre – kli, gryn og mel
• Hirse – flak og mel
• Bokhvete – flak og mel
• Amaranth
• Rug
• Spelt
• Hvete – kli og sammalt mel
• Quinoa
• Bygggryn eller mel

Kjøpt inn mel

Hei på dere :-)

Nå har jeg fått tak i mel til babygrøten! Har kjøpt hirse-, mais- og rismel. Mais- og rismel finnes i matbutikker med stort vareutvalg. Jeg kjøpte rismel på Meny, men de var tomme for maismel da jeg var der. Jeg har også vært innom både ICA Supermarked, Bunnpris Gourmet, Coop Mega og Rimi for å sjekke ut tilgjengeligheten. De hadde ikke de aktuelle melene hos noen av dem. Skulle gjerne likt å vite om Coop OBS har det?!

Det aller enkleste er vel å gå i en helsekostbutikk, der har de stort vareutvalg. Jeg fant både maismel og hirsemel i en stor Life-butikk. Hirsemel var vanskeligst å få tak i. De hadde hirseflak både på Meny og flere helsekostbutikkeer jeg var innom, men ikke mel. Vil tro det går an å kjøre hirseflak i en blender og lage mel selv, men nå i begynnelsen vil jeg slippe den ekstra jobben. Etter hvert som Olav vokser vil han også venne seg på mer kornete grøt og da blir hirseflak perfekt. :-)

Det finnes flere nettsider som selger mel, jeg fant hirsemel her, maismel her og her, og rismel her og her. Har ikke bestilt fra noen av sidene selv, så vet ikke noe om fraktkostnader, leveringstid osv.

Alle disse melene er helt glutenfrie, noe som er ideelt for en ømfintlig babymage. Hirsemelet er spesielt jernrikt, og jernrik kost er viktig for babyene når fast føde innføres.

Litt om jern:

Fra barnet er ca. 6 måneder vil ikke morsmelk være tilstrekkelig for å dekke næringsbehovet, og særlig jernbehovet (babyens jernlager tømmes vanligvis innen 6 måneder). Jern fra animalske kilder tas lettere opp enn jern fra vegetabilske kilder, men man starter jo ikke med kjøtt til babyen så tidlig. Vitamin C øker jernopptaket, og å bløtlegge melet før grøten lages vil også øke jernets tilgjengelighet. Det er gunstig å tilsette frukt eller bær rike på jern eller vitamin C til grøten for å bedre opptaket. Tørket frukt er rik på jern, særlig tørkede aprikoser. Mos av tørkede aprikoser kan derfor tilsettes i grøt både som kilde til ekstra jern, vitamin C og som naturlig søtning da babyer er vant til søtsmak fra morsmelk.

Kommer tilbake med oppskrifter på hirse-, mais- og risgrøt! :-)

– Oda

Bestemt oss for å lage babymaten selv

Hei!

Olav er vårt første barn, og nå som han er blitt 4 måneder er det på tide å begynne å tenke på fast føde. Kommer absolutt til å fullamme en stund til, men vil så smått begynne med smaksprøver etter hvert. Forrige uke var vi på kontroll på helsestasjonen, hvor det ble snakket litt om grøt. Helsesøstera anbefalte å begynne med Nestle sin grøt, fordi den visstnok har mer jern enn de andre merkene. Jeg sa at jeg kanskje ville lage mat selv, men det ble ikke noe videre diskusjon rundt dette da hun mente maten ikke kom til å ha nok jern i forhold til Nestle sine glass…

For det første: vi vil ikke støtte Nestle på grunn av at de prøver å påvirke mødre til å ikke gi morsmelk, men deres produkter. Dette er spesielt kritisk i u-land, og vi bidrar ikke til feilinformasjon som i verste fall kan være med på å ta liv! Tok ikke den diskusjonen med helsesøster, da det kun var jern hun var opptatt av. Videre har vi lyst til å ha kontroll på hva vi putter i gutten vår, og regner med at det lønner seg økonomisk å lage mat selv.

Etter litt Googling har jeg kommet fram til at vi vil lage både grøt og annen mat selv. Vi skal frigjøre et kjøkkenskap for råvarer og utstyr til babymat, og i første omgang kjøpe dette: hirsemel / hirseflak, maismel, rismel, tørkede aprikoser, svisker og dadler. Vi vil også lage ulike frukt- og grønnsaksmoser, men det må vi jo kjøpe inn til fortløpende :-)

Følg gjerne med på vår vei inn i babymatverdenen! Vi oppdaterer om fremgangen her inne, og vil gjerne høre fra dere andre som lager barnemat selv.

– Oda